Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Anine Desire, Kjell Solstad
– Hei Kristian. Det skjer mye om dagen med bandet ditt?
– Det skjer absolutt ting og vi er jo glade for det. Det skjedde mye i året som gikk også.
– Det kan man vel mildt sagt si. Dere har jo virkelig fått mye oppmerksomhet og har slått an i USA etter at tre av låtene deres ble brukt i HBO-serien “Peacemaker”.
– Ja, vi har vel kanskje det. Vi har i hvert fall fått spredd musikken vår. Skiva vi ga ut i fjor fikk heldigvis gode anmeldelser av store og små medier. Vi var jo også med i HBO-serien “Peacemaker” ja, og vi var ikke helt forberedt på at det skulle skje.
– Det må jo ha vært en hyggelig overraskelse. Både dere og Wig Wam ble plukket ut av selveste James Gunn. Selv om jeg skal innrømme at jeg ikke visste hvem han var før alt dette oppstusset. Men han står bak en rekke store serier og filmer og er en gigantregissør. Det må ha vært sinnssykt kult?
– Ja, det var det, og jeg visste heller ikke så mye om ham, men vi skjønte jo etter hvert at han var ganske stor i filmbransjen. Spesielt i den genren. Altså DC Studios og blant annet “Guardians of the Galaxy” og diverse superhelt filmer. Det var helt utrolig artig å finne ut at han faktisk var fan av bandet.
– Det vil jeg tro, og ikke minst at han løftet en musikksjanger som mange har sett ned på, altså sleaze/glamrock. Fortsatt mange som vitser om hår og sminke og at glamrockere er mer opptatt av å se ut som damer enn å spille. Det er jo ikke helt riktig…
– Det er selvfølgelig helt fantastisk at han ville bruke vår musikk og annen glamrock fra 80-tallet. Hanoi Rocks bruker han jo også, i tillegg til Faster Pussycat. Wig Wam har jo selve kjenningslåten. For ikke å glemme Cinderella også. Mange av bandene som var store på 80-tallet. Jeg vil tro at det har hjulpet på for genren sin del også. Det er en DC-Comics serie som når ut til veldig mange og ikke minst mange unge. Serien ble jo også populær.
– Litt det samme fenomenet skjedde jo etter at “The Dirt” ble filmatisert og lagt ut på Netflix. Mötley Crüe fikk jo en aldri så liten renessanse i etterkant av filmen og ungdommer begynte plutselig å kjøpe t-skjorter og skiver av bandet. Ikke bare menn og damer som hadde passert midten av livet og har sine beste år bak seg.
– Nettopp. Netflix, HBO og strømmetjenestene er det folk og ungdommene bruker når de ser TV. Det er helt klart et bra medium å nå ut til folk med.
– Det er også viktig å få med at dere ikke er et ferskt band. Dere startet opp i 2015 og har spilt mange konserter og festivaler, i tillegg til to skiver. Så jeg regner med at det ligger mye hardt arbeid bak bandet. Men kan du fortelle litt om bakgrunnen for bandet for leserne?
– Det stemmer at vi startet opp i 2015. Bassisten, Mats (Wernerson) kjenner jeg fra langt tilbake, og vi spilte i band sammen før The Cruel Intentions. Vi fikk med oss Jimmy på vokal via dama til Mats som kjente dama til Jimmy. Vi har samme musikkinteresse og samme referanser når det gjelder musikk, så vi fant tonen fort. Vår første konsert var bare en liten akustisk konsert for moro skyld her på Grünerløkka. Vi spilte noen coverlåter og noen gamle låter fra de tidligere bandene våre. Det fungerte veldig bra så da bestemte vi oss for å starte band sammen. Så sånn startet det egentlig rett og slett.
– Musikken deres vil mange kalle for sleaze rock, og det er lett å høre at dere er inspirert av band som Cinderella, LA. Guns, Hanoi Rocks og så videre. Hva tenker du om det?
– Bandene du nevner har vi hørt mye på, men jeg vil ikke si at vi er et rent sleaze- eller glamrockband, men først og fremst et hardrockband. Vi har blitt inspirert av andre, men det har vært viktig å lage et eget uttrykk. Vi har vært veldig opptatt av å ikke bli et rent nostalgiband. Og så har vi selvfølgelig en del andre sjangere som ikke er fra 80-tallet som vi har hørt mye på. Vi har nok hørt på mye hard metal også, og trommeslageren vår er skikkelig black metal-fan. Vi håper og tror at vi klarer å få inn litt andre innflytelser i musikken vår også.
– Men nå begynner det å nærme seg vår og sommer. Står det noe spennende på plakaten for deres del?
– Det begynner å komme inn en del bookinger og det er masse på gang som alltid i kulissene. Og vi har blitt booket til noen festivaler som vi er veldig glade for, og rosinen i pølsa for vår del er Monsters of Rock Cruise i USA. Det er i månedsskiftet april/mai og det blir veldig spennende. Der blir det jo mange av 80-talls bandene som skal spille også. Det blir en stor opplevelse å spille på en festival på et cruiseskip i Karibia.
– Det vil vel også bli et veldig bra utstillingsvindu for dere, og kanskje det vil generere flere spillejobber. Ikke bare i utlandet, men også i Norge. Det har vel ikke bare vært lett å få spillejobber?
– Nei, det var litt tungstartet og vi har faktisk spilt mer i utlandet enn her i Norge. Det er hovedsakelig Oslo man kan operere fra med genren vår, og konsertene vi har spilt i Norge har bare vært i Oslo. Men nå i det siste har det kommet forespørsler fra andre deler av landet som for eksempel Trondheim, Bergen og diverse klubber her og der. Det er artig for vi har lyst til å spille andre steder i Norge også. Jeg tror det finnes et godt publikum for genren vår også i Norge.
– Hva med ny skive? Musikk er ferskvare, og det kan lønne seg å smi mens jernet er varmt.
– Selvfølgelig har vi planer om en ny skive. Vi har så smått begynt med prosessen og har luftet noen ideer for hverandre. Og så har vi noen gitarriff å jobbe videre med, så låtskrivingsprosessen er i gang. Jeg vil si at vi har kommet i gang. Det blir en ny skive, men det blir nok ikke i år. Forhåpentligvis kan vi begynne pre-produksjonen etter sommeren uten at jeg skal love for mye. Så får vi se hva slags plate det blir, om vi følger samme tråden som tidligere. Kanskje vi gjør noen små forandringer. Det er jo det som er så spennende med å skrive musikk. Man vet aldri hva resultatet blir.
– Hvordan foregår låtskriverprosessen i bandet? Er alle med?
– Hele bandet er med i prosessen og kommer med ideer. En person kan komme med en idé til verset og en annen til refrenget. Vi prøver å sy sammen ideene til en låt. Det kan også skje at en i bandet har en full låt og at vi jobber videre med den. På den siste skiva jobbet vi mye sammen med låtene og det er kanskje grunnen til at den ble veldig variert. Første skiva var mer pønka, mens på den siste så jobbet vi som sagt litt mer sammen og den ble litt annerledes. Hovedsakelig er det Mats og Jimmy som komponerer låtene, og det er bare Jimmy som skriver tekstene. Han er rett og slett best til å gjøre det. Vi kan også jamme frem ideer og bygge videre på dem.
– Da er tida i ferd med å renne ut her, så dere får ha lykke til videre med både konserter og festivaler fremover og ikke minst den nye skiva som kommer etter hvert.
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2023