Kategorier
Skiver

Steve Rothery | The Ghosts Of Pripyat

Steve Rothery, mannen som i en mannsalder har traktert gitaren i Marillion, lanserer nå sitt første album under eget navn, mer enn tre tiår etter at bandet proklamerte «I’ve gone solo in the game» i teksten på «Script For A Jester’s Tear».

InsideOut

Steve Rothery, mannen som i en mannsalder har traktert gitaren i Marillion, lanserer nå sitt første album under eget navn, mer enn tre tiår etter at bandet proklamerte «I’ve gone solo in the game» i teksten på «Script For A Jester’s Tear». Ved siden av Marillion har Rothery tidvis vært aktiv med The Wishing Tree, som er et prosjekt med en folk/akustisk retning og med en kvinnelig vokalist. «The Ghosts Of Pripyat», derimot, er et instrumentalt album, og ikke uventet er det gitaren som er i fokus. Åpningssporet «Morpheus» kommer forsiktig krypende ut av høyttalerne (eller høretelefonene), men våkner etter hvert skikkelig til liv, og Rotherys deilige signaturlyd er lett å kjenne igjen. Rothery har nok en mindre fremtredende rolle i dagens Marillion-utgave enn det han hadde frem til midt på 90-tallet, så jeg innbiller meg det har vært en befrielse for mannen å kunne få lov til utfolde seg fritt i et soloprosjekt i forhold til et tradisjonelt og demografisk bandformat. Lytteren får også stifte bekjentskap med en mindre kjent side av mannen i «White Pass», hvor de tyngre riffene får sin plass i låtens siste del. Jevnt over maler Rothery imidlertid med den penselen vi vet han behersker best, og det er det melodiøse og følsomme gitarspillet som dominer albumet. Albumet er veldig jevnt, men et høydepunkt som må nevnes spesielt er nesten 12 minutter lange «Old Man Of The Sea». Her duellerer etter hvert tre stk Steve’er, nemlig Hackett og Wilson i tillegg til Rothery sjøl, og avslutningen her er enorm.

Et lite ankepunkt mot albumet blir imidlertid at enkelte av sporene blir noe anonyme og kunne hatt godt av en mer definert musikalsk retning. Stedvis står musikken «på stedet hvil» og de samme partiene gjentas litt for lenge. Uansett: «The Ghosts Of Pripyat» anbefales til de som har ett eller flere Marillion-album, uavhengig av om de utgitt i 1983 eller 2012, i hylla. I tillegg kan fans av Camel gjøre dummere ting enn å gå til innkjøp. Forventer du imidlertid gitartekniske krumspring i stil med gitarhelter som Yngwie Malmsteen er ikke dette albumet for deg. (Intervju her!)

4,5/6 | Terje Nygård

Utgivelsesdato 21.september 2014