Tekst: Jan Egil Øverkil
Foto: Anne-Marie Forker
– Dere har en forholdsvis lang historie, men dette er første gang vi intervjuer dere for magasinet, så hvorfor ikke bare starte med en forhistorie om bandet?
Tore André: – Joda, det er et gammelt band, selv om medlemmene er unge, hehe. Historien starter egentlig i et øvingsrom på Berkåk, men vi hadde såvidt hilst på hverandre før, William og jeg. Men da William startet på introen til «Shapes Of Things», var Stargazer i gang. Jeg hadde hørt om William en stund, men vi møttes først i 2005. Opprinnelig hadde vi navnet F.R.I.E.N.D., med en annen line-up enn i dag, men da vi dro i gang Gary Moore-versjonen av «Shapes Of Things» var historien i gang. Jeg har veldig klare minner om akkurat den dagen der. Det føltes litt som om det startet en liten ‘bromance’ der og da. Det viste seg at vi to og de andre i bandet ville litt forskjellige ting, så vi gikk våre egne veier etter en liten stund. Jeg hadde ikke gjort noe seriøst med musikken siden Empire, og da er vi tilbake til rundt 1993, så etter år med trubadur-jobber og slike ting, så følte jeg at det var på tide å bli seriøs igjen. Da passet det bra at jeg møtte William. Vi dro i Nidaros studio, og spilte inn noen låter, og følte at det var for bra til å holde på demo-stadiet, så vi bestemte oss for å hente inn Morten Skaget (Sambandet/ ex-TNT) og Steinar Krokstad (Sambandet/ ex-Stage Dolls), for å finne ut om de kunne få fram idéene vi hadde for låtene våre. Det gjorde de, og plata kom ut på et lite tysk selskap, Avenue Of Allies, i 2009. Vi fikk faktisk litt blest rundt skiva, spesielt i England, om jeg husker riktig. Vi hadde gått noen runder med navn, for F.R.I.E.N.D. var ikke det navnet vi ville fortsette med. Vi hadde tenkt på navnet Stargazer ei stund, men kanskje ikke med bakgrunn i Rainbow-låta først og fremst, selv om det selvfølgelig er en låt vi setter høyt. Søren Andersen, som har miksa de to siste skivene sa at han digger navnet vårt, og begrunnet det med at vi virkelig er Stargazers, og ikke Shoegazers, hehe. Men for all del, det gjør jo ingenting at en klassisk rockelåt har samme tittel.
William: -Vi tenkte jo at vi ville ha et litt vintage uttrykk, men i et moderne lydbilde og produksjon, så sånn sett passer navnet også bra.
Tore André: – Jeg har alltid følt en dragning mot universet, og syns det er deilig å gå ut og se ut i universet. Vi er jo heldige her nord, der vi har mørke netter der vi kan se langt ut i stjernehopen, spesielt vi som bor ute på landet. Jeg har egentlig alltid vært en ‘Stargazer’.
– Det spiller dere jo på med tittelen på den forrige utgivelsen, «The Sky is The Limit» (2019) også. (Den ble anmeldt her!)
William: – Ja, den er rimelig utovervendt, kan man si. Den får en slags dobbeltbetydning med tanke på bandnavnet og hva vi ønsker med bandet.
– Nettopp, og det viderefører dere med tittelen på nyskiva også. («Life Will Never Be The Same» er anmeldt her!) Er titlene litt navlebeskuende?
Tore André: – Det er nok en liten reise i de titlene med tanke på oss selv, helt klart.
William: – I tillegg henviser tittelen litt til hvordan verden har vært de siste årene, med pandemi og krig. Vi fikk jo ikke turnert med den forrige skiva på grunn av pandemien, men vi fikk veldig mye bra presse på den, men det plateslippet ble ikke helt som vi hadde forestilt oss.
– Skivene deres er ikke bygd opp som historier, men som lytter føler jeg en viss rød tråd gjennom noen av låtene. Er det noen konkret tanke bak dette, eller er det noe som har falt naturlig på plass?
Tore André: – I utgangspunktet har jeg ikke noen konkrete idéer om en gjennomgående historie, men at enkelte detaljer kan settes i sammenheng er nok riktig. Vi har en veldig intuitiv måte å skrive på, og kaster nok litt ball mot veggen for å se hva som fungerer og ikke. Det som er litt snedig, er hvor få låter vi faktisk har vraket.
William: – Vi har jo begynt å få til en egen sound på Stargazer nå, og da er det enklere å høre hvilke idéer som funker, og hvilke idéer som ikke funker. Det er viktig at låtene passer inn i konseptet.
– Hvordan foregår låtskrivingsprosessen?
Tore André: – Vi har ikke én konkret måte vi jobber på. Det kan gjerne være noen riff William har jobbet med, eller noen linjer eller et refreng jeg har kommet på. Det dukker opp mye på telefonen, både mellom oss, og på opptaks-appen. Da vi begynte å jobbe med «Life Will Never Be The Same» gikk det jævlig fort å samle trådene, husker jeg.
William: – En annen ting som endret seg fra det første albumet, som vi spilte inn i Nidaros, var tidsaspektet. I Nidaros måtte vi passe på tida, så vi ikke gikk på en økonomisk smell, mens nå, etter jeg bygde mitt eget studio, ble det en helt annen verden. Da kan vi gjøre kjappe, gode demoer umiddelbart. Musikken vi lager må være impulsiv også, alt må ikke planlegges i hjel hele tida. Vi brukte ganske lang tid på «The Sky Is The Limit», for jeg hadde ingen erfaring som tekniker fra før, så jeg måtte lære meg alt underveis. Førsteskiva er veldig viktig for oss, men det var først på «The Sky Is The Limit» vi virkelig fikk dreisen på det, for det er håpløst å bruke 5000 kroner dagen i studio når man er i skrive- og demoprosessen, så dette ble en helt ny hverdag for oss. Plateselskapene betaler jo ingenting lengre; alt betales av artisten selv, så vi må virkelig grave dypt i lommeboka, enten ved å leie studio, eller som jeg har gjort; bygge et eget profesjonelt studio i kjelleren.
– På førsteskiva hadde dere altså Skaget/ Krokstad på komp, mens på de to siste har dere valgt TNT-kompet anno 1989; Morten Skaget og Morten Skogstad.
William: – Vi var veldig fornøyde med Krokstad på førsteskiva, men vi ville ha et litt tyngre sound på «The Sky Is The Limit», og valget ble egentlig ganske enkelt, ettersom Skogstad passer veldig fint inn i det lydbildet vi var ute etter. Jeg synes jo «Intuition» er den klart beste TNT-skiva, så det var veldig greit å hente inn «den andre» Morten også, for å få den litt tyngre grooven.
Tore André: – Jeg tror de har kost seg med disse to innspillingene de også, og de har virkelig tilført låtene noe.
– Live er situasjonen litt annerledes. Dere har snekret sammen et nytt band nå.
Tore André: – Ja, og nå kan vi si at vi har funnet en line-up som har satt seg, noe jeg ikke tror vi har kunnet si før om Stargazer.
William: – Vi er jo i en oppbyggingsfase nå, så det er ikke noe økonomi i det for øyeblikket, så vi er jo avhengige av å få med oss musikere som er interesserte i å bruke tid og energi på bandet, og det føler vi at vi har fått til nå. Stargazer er et gitar/ vokal-basert band, og det er viktig at de som er med oss skjønner dette, og gir rom for det uttrykket vi er ute etter, noe Skogstad og Skaget forsto umiddelbart, og sånn føler vi det er med kompet vi har med nå også, i Jomar Johansen (bass) og Svend Skogheim (trommer). De forstår stilarten, og de forstår hva vi ønsker å få ut av låtene.
Tore André: – Det føles bra, og det høres bra ut når vi spiller sammen nå.
– Og nå har dere også fått med en keyboardist på laget.
William: – Ja, vi følte vi måtte ha med en keyboardist for å få et større lydbilde live. Det gjør det mye enklere for meg når vi har noen som ligger bak mens jeg spiller solo for eksempel, og orgel eller pads gir et mye bedre lydbilde enn om vi ikke hadde hatt det med, så det ble veldig naturlig å ta med Sondre (Bjerkset) på laget.
Tore André: – Men selv om vi har fått inn faste musikere nå, så er den kreative prosessen 100 % William og jeg, det er uforanderlig, uansett hva som skjer. Det handler ikke om at bandet ikke er flinke, men det er William og jeg som har staket ut kursen til Stargazer, og vi vil være de som holder den kursen, uavhengig av hvem som spiller med oss.
William: – En annen fordel med å bruke Skogstad og Skaget på platene, er erfaringen de har. Jeg er jo tekniker på skiva, og har spilt inn absolutt alt som er med, og den erfaringen de har, har vært uvurderlig for min del.
– Skogstad er jo en rev på studio sjøl, og har bygd flere studioer her i byen. Har han bygd ditt også?
William: – Nei, det er tegninger fra Rune Nordahl i Nidaros, mens selve arbeidet er gjort av snekkere. Men Skogstads studiokunnskaper har virkelig vært til nytte underveis, ingen tvil!
– Hvor mye rom har de to fått i innspillinga? Har det vært faste maler, eller har de bare fått beskjed om å være Skogstad/ Skaget?
William: – Låtene er jo ferdige når de kommer i studio. Jeg har programmert trommer, og spilt inn bass og keyboards på alt, før de kommer for å gjøre sine partier. Da har de bare fått beskjed om å spille det de føler løfter låtene, og det har de virkelig gjort, altså. Vi har fått akkurat den sounden vi er ute etter på begge de to skivene de spiller på. Vi har vært veldig åpne for forslag de har kommet med, men det har ikke vært mye de har kommet med sånn sett.
– Det har kanskje med respekt for produktet deres å gjøre også.
William: – Helt klart! Noen små forslag har de kommet med, men jeg tror nok låtene har fremstått som rimelig ferdige når de har kommet for å gjøre sporene sine.
– Dere produserer platene sjøl. Hvor tidlig i prosessen har dere involvert Søren?
William: – Helt mot slutten. Han stoler såpass på oss nå, at han sier at vi ikke behøver å sende noe før vi er ferdige, så kan han mikse det, før mastring og utgivelse.
Tore André: – En liten morsom anekdote om Søren, forresten. Da vi var i København første gang, hadde han ikke hørt noe av det vi hadde spilt inn enda. Han satte på låtene, men utelot vokalen til å begynne med, før han snudde seg mot meg og sa; ‘and now, Tore…’ , før han skrudde opp vokalen. Så snudde han seg mot meg igjen, og sa; ‘Thank God!’. Og dermed hadde han godkjent produktet, og var i gang umiddelbart. Han miksa hele låten uten i det hele tatt å ha hørt vokalen. Utrolig moro å bevitne!
William: – Det Søren sier, er at han ikke vil endre på oss, han vil bare gjøre Stargazer-sounden bedre, og det er jo akkurat det vi ønsker også.
– Dere reiste nedover når han mikset platene. I hvilken grad føler dere at han har forstått konseptet deres; er det mye dere føler dere må styre ham i retning av?
William: – Ingenting. Han er som en naturlig forlengelse av det vi ønsker å høre av låtene våre. ‘Er det sånn dere ser for dere dette?’, har han sikkert sagt en million ganger.
– Hvordan har pressedekninga vært denne gangen?
William: – Det har vært mye, faktisk. Polen, Tyskland, USA, England, Danmark… Og det ser ut til å bli enda mer framover.
Tore André: – Det ser også ut som om de større utenlandske magasinene begynner å fatte interesse for oss, så det blir spennende å se framover.
William: – Det er en mye større promopakke på denne skiva, så det blir naturlig at interessen også blir større. Både Classic Rock Magazine og Sweden Rock Magazine har hatt annonser i det siste, så vi kommer nok til å merke en endring fra forrige skive, det tror jeg.
Tore André: – Jeg håper folk ser på oss som et friskt pust, noe jeg også tror de gjør, for vi har fått noen fete anmeldelser i det siste.
– Pluss at dere fikk noen rimelig greie supportjobber for Geoff Tate uka før plateslipp. (En av de konsertene er anmeldt her!) Perfekt timing, må man kunne si.
Tore André: – Hehe, ja helt perfekt. Så skal vi til Nordic Noise i København i mai, så vi får promotert skiva rimelig bra framover.
William: – Så skal vi til Sheffield på Hard Rock Hell i juni, og Rock The Boat i september. Det er vel drøyt 12 jobber som er booka så langt i år, så vi skal få vist oss fram litt i 2023.
Tore André: – Jeg kjenner jeg gleder meg til å turnere i utlandet nå.
William: – Ja, vi ser jo at om vi skal få Stargazer opp til neste nivå nå, så må vi til utlandet og spille. Jobbene her hjemme er også viktige, men vi er et lite land, så for å få dette til å gå rundt, må vi ut, og da er skivene viktige. Nå er to skiver på plass, så da er vi modne for å reise ut.
– Si litt om singlene fra nyskiva.
Tore André: – Den første, «Live My Dream» traff visst et punkt hos mange. Den viste seg å være et klokt valg som første singel ut, før vi slapp «Live Today», der vi la oss mer nedpå, og ble litt mer personlige i billeduttrykket, der vi valgte å dele videoer fra dagliglivene våre.
William: – Tredjesingelen, «Can You Conceive It», som også er åpningssporet på plata, er låten som har steget raskest av singlene våre, det var moro å se.
Tore André: – Det er vanskelig å velge låter som skal bli singler, men vi føler at alle låtene på plata er sterke nok til å stå på egne bein, så vi kunne nesten valgt hvilken som helst låt som neste singel. «Heartbroken» var neste ut, som også er en ballade, om enn litt bluesy, eller i Led Zeppelin-land.
– Det slo meg litt, da jeg fikk plata. Ofte kan «B-sida» oppleves som litt svakere enn «A-sida», men denne skiva er jevnt over veldig bra.
William: – Det er jeg litt glad for at du sier, for vi var veldig fokuserte på ikke å ha noen leftovers på plata.
Tore André: – All killers, no fillers!’
William: – Det sa jo Skogstad og Skaget også; forsøk å lage ei skive som er bra hele veien igjennom. Blant annet har vi tenkt mye på tempo på låtene på denne utgivelsen, at det er variasjon i tempo på låtene. Der tror jeg vi har gjort en god jobb denne gangen.
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2023