Når Eirik Søfteland endelig gir ut sitt første album med bandet Sipher, forventer man gjerne allsang og streite rockeriff, så mange lyttere vil garantert bli overrasket når de setter på bandets debut «Atlas». Albumet serverer nemlig en meget frisk cocktail av moderne hardrock, uforutsigbar prog, dramatiske vokalpartier og smarte arrangement. Band som Queen og Muse er åpenbare referanser, men uten at det lånes direkte. Søfteland er selvsagt frontfigur og primus motor, og er ikke redd for å spre sitt glade budskap. Spørsmålet er: Tror han folk blir overrasket når han nå plutselig fronter et prog-band?
Tekst: Bård Nordvik
Foto: KLIX
Eirik: – Jeg elsker når ting er overdrevet, når det er pompøst og teatralsk. Når vi skriver låter, kan de gjerne begynne med et streit riff, men så sklir det fort ut. For å si det sånn: Jeg digger classic rock, men er notorisk dårlig til å holde meg innenfor 4/4-takten i lengden. Men albumet inneholder jo også mye god gammel hardrock inspirert av musikken jeg vokste opp med.
Når et band slipper debutalbumet sitt, er det sjelden gjort over natten. Slik var det heller ikke i Sipher sitt tilfelle.
Eirik: – Vi begynte å skrive låter i begynnelsen av 2014, så ting har tatt tid. Jeg er litt sånn i musikalsk spagat, og vil ha med alt som høres fett ut, selv om delene ikke passer sammen sånn umiddelbart. Alle som er med på innspilling har bidratt på sin måte med idéer og riff, og så har vi forsøkt å samle alt dette og sette det sammen. Det må bare fåes til å funke, liksom. Men det var på tide å få albumet gitt ut nå.
Bassist Leif Herland utdyper: – Selve innspillingsprosessen har vært ganske oppstykket, der vi har brukt ulike studioer rundt i Norge, og i tillegg bor bandmedlemmene på ulike kanter av landet. Platen har egentlig vært klar en stund. Så det har vært en del dødtid etter at skiven egentlig var ferdig innspilt. Egentlig var vi klare til å gi ut skiven tidlig i juni, men av ulike grunner utsatte vi det til nå. Blant annet fikk vi første testpress av vinylen med jævlig dårlig kvalitet, så den måtte trykkes på nytt.
Det hele startet når Ylvis-gitarist Lars B. Devik og Eirik sammen bestemte seg for å gjøre en plate sammen. En skulle gjerne tro at det var naturlig for Eirik å gi ut album under eget navn, som et solo-prosjekt, men det var aldri aktuelt for vokalisten.
Eirik: – Jeg har alltid vært en band-mann. Det er band jeg ønsker å spille i og være en del av, og derfor var det også naturlig å ta med Leif i dette prosjektet, som jeg spilte med før i bandet King Calling. I tillegg til Leif på bass, er Lars B. Devik gitarist sammen med Johannes Groth (som også er med i Ylvis sitt live-ensamble). Alle har bidratt på låtskriversiden, men det er i hovedsak meg, Lars og Leif som har skrevet, arrangert og produsert låtene.
Sipher består med andre ord av en gjeng meget erfarne musikere, noe som ikke alltid er tilfelle med et band som gir ut sin debutplate, som er anmeldt her. Men dette har ikke hindret dem i å hente inn noen ekstra krefter utenfra.
Eirik: – Tarjei Strøm spiller trommer på en av låtene. Det var en låt som trengte et stødig rett-frem-groove, og siden jeg har lett for å spille mer enn nødvendig og gjerne overkomplisere ting, var det fett å få ham med på den låten bare for å få den der streite, kule takten. Vi har også fått gitarvirtuosen Jarle H. Olsen til å bidra med flere soloer.
Søfteland er rockevokalisten som gjorde kjendiskarriere gjennom tv-underholdingsprogrammer som «Idol» og «Skal vi danse», men få er klar over at han er en erfaren trommis. Det er derfor helt naturlig at Søfteland selv sitter bak trommesettet på innspillingen. Men live er han tilbake med mikrofonen fremst på scenen. Og det er jo som vokalist han har sitt daglige virke.
Eirik: – Idol åpnet døren for meg slik at jeg har kunnet leve av å opptre og spille musikk, og det er jeg takknemlig for. Jeg trives jo med å synge Bon Jovi og Queen, men det jeg virkelig vil er jo å lage musikk og reise rundt og spille med dette bandet. Og nå får jeg egentlig i truse og smekk, nå som jeg gjør begge deler.
Hva tenker de andre i bandet om at Erik allerede er et kjent navn, og at folk kanskje har en viss forventning til hvordan bandet låter?
Leif: – Foreløpig har det ikke gjort så mye fra eller til at Erik allerede er kjent. Og i utlandet er det jo ingen som har hørt om han, så der er jo han bare en kis i bandet.
Eirik: – Jeg jobber i underholdningsbransjen og lever jo av musikk, og hadde dette vært lansert som «Erik Søfteland solo-band» hadde det kanskje fått litt mer oppmerksomhet akkurat her i Norge. Men jeg ønsker å holde «dag-jobben» og bandet adskilt. Sipher er et band med et eget uttrykk!
Det er åpenbart lagt ned mye arbeid i arrangementene av låtene, og instrumentalistene får mye boltreplass på albumet. Har bandet funnet sound’et sitt?
Leif: – Siden innspillingen har tatt relativt lang tid, og blitt gjort i ulike studioer, så har sound’et blitt til litt underveis. Vi har selvsagt hatt en tanke bak hvilke instrumenter og lyder vi vil ha med, så helt tilfeldig er det jo ikke. Med den progressive innfallsvinkelen vi har, kan musikken godt sprike litt, og derfor utelukker vi ikke at neste album kan låte ganske forskjellig fra dette, og gjerne får en annen identitet. Vi er allerede i gang med skrivingen, og foreløpig virker det som et nye materialet er ganske forskjellig fra denne platen.
Bandmedlemmene i Sipher er alle nokså opptatte på hver sin kant, så en ordentlig lanseringsturné har det ikke blitt noe av ennå
Eirik: – Vi har begynt å booke spillejobber til våren her i Norge. Utlandet er jo et naturlig mål, særlig Europa. Vi merket jo også det når vi slapp den første singelen, at det var mange flere lyttere i Sverige og Tyskland enn i Norge. Men Sipher begynner jo fra bunn, og vi må bygge opp karrieren vår. Vi håper faktisk å ha et nytt album klart til utgivelse allerede høsten 2019.
Det er ingen tvil om at det blir spennende å følge Sipher videre, både å se hvilken respons de får på debuten «Atlas», og ikke minst hvordan neste album vil låte. I tillegg ligger alt til rette for at bandet blir en forrykende opplevelse i konsertformat.
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2018