Frontiers
Etter åtte år i stillhet hadde jeg mer eller mindre avskrevet svenskene. Jeg burde definitivt skamme meg. “Tiara” er intet mindre enn et lite progressivt mesterverk fylt med melodiøse perler. For de som husker “The Great Escape” fra 2010 så låter det slett ikke veldig ulikt, bare enda bedre og mye skyldes en langt bedre produksjon. Som på den forrige skiva så glitrer Tommy Karevik med sin utsøkte stemme. Noen vil kanskje synes at den blir litt for tam og pusete, men i mine ører utfyller han låtene med bravur. Gitar-maestro Johan Liefvendahl drar også frem den ene imponerende tiraden etter den andre med øksa og viser virkelig klasse. Det samme gjelder forsåvidt resten av bandet også, og dynamikken mellom bandbesetningen er det ingenting å utsette på. Låtmessig er det mye variasjon, fra det sukkersøte og pompøse til det litt hardere, slik som på “By the Light of the Funeral Pyres”. En strålende låt, men ikke albumets beste, det er “The Everones” som er som snytt ut av hendene til Michael Romeo.
Albumets hovedessens er selvfølgelig mye imponerende tekniske ferdigheter og feiende flotte arrangementer, men først og fremst jevnt veldig solide låter med mye melodiøsitet. Ikke helt ulikt vårt eget Circus Maximus. Seventh Wonder har uten tvil levert en sterk kandidat til et av årets sterkeste progressive album, og det er bare å lene seg tilbake og nyte dette praktfulle verket.
5/6 | Pål J Silihagen
Utgivelsesdato 12.oktober 2018