Kategorier
Skiver

Sammy Hagar | Sammy Hagar & Friends

Sammy Hagar er ute med sitt sekstende soloalbum, og det første på fem år. Og her har han ikke tatt hensyn til hva som forventes av ham, men istedet spilt inn de låtene han selv har lyst til, med en rekke gjesteartister som man normalt sett ikke ville assosiert med Hagar.

Frontiers

Sammy Hagar er ute med sitt sekstende soloalbum, og det første på fem år. Og her har han ikke tatt hensyn til hva som forventes av ham, men istedet spilt inn de låtene han selv har lyst til, med en rekke gjesteartister som man normalt sett ikke ville assosiert med Hagar. Kremeksempelet er den gamle blueslegenden Taj Mahal på åpningssporet «Winding Down», en pur blueslåt med kun slidegitar, stortromme og vokal som likegjerne kunne vært innspilt i 1935. «Not Going Down» er skrevet for Hagar av hans yngre sambygding Jay Buchanan fra Rival Sons, men den er ikke det beste han har signert. «Personal Jesus» er en coverversjon av Depeche Mode, som både Marilyn Manson og Johnny Cash også har tolket, men Hagars versjon med Neal Schon på gitar er steintøff, med fullt trøkk og gospelkoringer. Låta som Hagar sier han er mest fornøyd med selv er den akustiske «Father Sun», som minner mer om The Lumineers hit «Ho Hey», komplett med ‘Hey!’-koringene. Men fin låt! Den korte og konsise «Knockdown Dragout» med Kid Rock, og «Bad On Fords And Chevrolets» er også høydepunkter, men slutten av skiva får meg til å lure på hva i helvete han har tenkt på. «Margueritaville», en duett med countryartisten Toby Keith, er noe av det jævligste jeg har hørt, en impotent hawaii-sviske som Ole Ivars ville syntes var litt for puslete – man formelig kjenner eimen fra danskebåten. Den karibiskinspirerte balladeduetten med Nancy Wilson fra Heart «All We Need Is An Island» er også horribel, og bonussporet «Going Down» høres ut som akkurat det den er – en spontan jam i studio. Og ingen skal være nødt til å høre på coverversjoner av gamle Bob Seger-låter, i dette tilfellet «Ramblin’ Gamblin’ Man».

Sammy Hagar skal ha skryt for at han tør å gjøre som han lyster, så sånn sett er dette det minst kommersielle han har gjort noensinne. Det er en ekstremt variert skive – såpass variert at du garantert vil hate flere av låtene her samtidig som du kan elske andre låter. Men ingen vil like alt her – til det er materialet for sprikende. Les intervju med Sammy Hagar her!

3/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 24.september 2013