Frontiers
Det italienske plateselskapet Frontiers fortsetter sin trend med å initiere ulike kombinasjoner av sine artister i nye supergrupper – og denne er en av de mer vellykkede. Her har gitarist Doug Aldrich (ex-Whitesnake, Dio) blitt koblet sammen med bassist/vokalist Jack Blades (Night Ranger, Damn Yankees) og trommis Deen Castronovo (Journey, ex-Ozzy) som omsider får sin debut som sanger, om vi ser bort ifra et par låter på Journeys «Revelations». Enhver som har sett Journey på scenen, har blitt dypt imponert når Castronovo har tatt mikrofonen på en låt, og han gjør en formidabel innsats her – det er vanskelig å la være å sammenligne ham med Steve Perry. Du trenger ikke være Snåsamannen for å spå hvordan det låter når du tar folk fra Journey, Whitesnake og Night Ranger og plasserer dem i samme band – resultatet minner ikke om hverken Satyricon eller Nirvana. Vi kan enklest beskrive det som klassisk Journey med Whitesnake-gitarer. Det er melodiøst og fengende, med masse keyboards fra Frontiers’ husprodusent Alessandro DelVecchio, som også har bidratt kraftig på låtskriversida. Jack Blades setter vanligvis sitt tydelige preg på ethvert band han er involvert i, men ikke denne gang, han er for en gangs skyld bandets mest anonyme medlem. Han har et par credits som låtskriver, og synger et vers her og der, men han gjør pussig nok ikke så mye av seg. Ikke uventet bidrar også et par av Castronovos Journey-kolleger: Neal Schon kipper inn en eksplosiv gitarsolo i balladen «Way To The Sun», mens «You’re Not Alone» er en duett med Arnel Pineda – uten at disse to låtene på noen måte er skivas høydepunkt. Og akkurat hva som er høydepunktet er ikke lett å si, for her er det nesten ikke dødpunkter – samtlige låter holder høy kvalitet.
Skal vi dra frem første singel «Turn Back Time», en melodiøs (så klart!) rocker og en duett med Deen og Jack, med sterkt refreng og heftig riffing fra Aldrich? Eller «Dream On», skrevet av Erik Mårtensson og Jack Blades – hvordan kan det feile? Skivas hardeste låt «Locked Out Of Paradise» er steintøff, og Deen Castronovo gjør en fantastisk innsats på både vokal og slagverk, mens Aldrich igjen briljerer fra start til slutt. «Better World» høres ut som en klassiker ved første gjennomhøring, til tross for en viss likhet med Ozzy’s «Shot In The Dark». De gjør en gnistrende versjon av den gamle Eclipse-låta «To Mend A Broken Heart», og ender med den smakfulle og pianodominerte balladen «In The Name Of The Father». Til tross for litt for mange ballader (fire av elleve!) så er «Revolution Saints» manna fra himmelen for fans av sjangeren, og det er overhodet ikke noe å lure på – denne skal du ha. (Intervju med Deen Castronovo her!)
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 18.februar 2015