Frontiers
Det er bare noen måneder siden forrige Revolution Saints-skive, «Eagles Fly», ble sluppet, nærmere bestemt april 2023, og det føles egentlig ganske overflødig å skrive en helt ny anmeldelse av «Against The Winds», for dette er bare mer av akkurat det samme. Låtene på begge skivene ble skrevet og spilt inn samtidig, og det er nærmest hipp som happ hvilke låter som havnet på hvilken skive, for alt høres likt ut. Og hadde forrige skive vært helt nydelig, så hadde det vært greit – men det var den ikke, og det er heller ikke denne. Den har det samme spinkle lydbilde, samme stil, samme anonyme rullebåndsprodukt, og hadde det ikke vært for Deen Castronovos herlige stemme, så kunne dette like gjerne vært hvilket som helst av de dusinvis av sideprosjektband som det italienske plateselskapet Frontiers har initiert i løpet av det siste tiåret. Det låter helt ok når du hører på skiva, så fremst du liker AOR i Journey-stilen, men låtene er glemt før de er ferdige. Dette er pregløst og generisk, levert uten overbevisning fra normalt sett gnistrende musikere som nå burde vite bedre. Og så lenge dette er et band som aldri har turnert, og aldri kommer til å turnere, så kan jeg ikke fatte og begripe poenget med disse utgivelsene. Det kan umulig være mange tusen eksemplarer som blir solgt på verdensbasis.
Deen Castronovo (trommer, vokal – Journey), Joel Hoekstra (gitar – Whitesnake, Night Ranger) og Jeff Pilson (bass – Foreigner, Dokken) spiller selvsagt teknisk upåklagelig, men med slike navn på platecoveret burde forventningene normalt sett vært høye, men dette bandet har jeg nå gitt opp, og blir dermed heller ikke så skuffet som jeg ville blitt om jeg med denne skiva hørte Revolution Saints for første gang.
For å repetere meg selv fra anmeldelsen av «Eagles Fly» (og hvis de kan resirkulere gammelt oppgulp, så kan jaggu jeg også): «Det er ingen direkte dårlige låter, men jeg har rett og slett blitt møkke lei av denne stilen nå. Hørt det før, utallige ganger i bedre versjoner. Nok nå. Gi meg ekte band med kjemi og organisk låtskriving, band som utvikler en egen identitet og egenart gjennom samarbeid og spillejobber, og ikke bare treffes via sporadiske Zoom-møter og på videoinnspillinger.»
3/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 9. februar 2024