Frontiers
Danske Pretty Maids har jaggu holdt det gående i over 30 år nå, og åpnet faktisk min aller første stadionkonsert jeg gikk på som tenåring (som support for Deep Purple på Valle Hovin i 1987), og selvsagt blir man fan da. Med unntak av en pubkonsert i Drammen 24 år senere, har jeg ikke hatt store kontrollen på hva Ronnie Atkins & co har syslet med de siste to tiår, men dette er sjokkerende bra. Musikalsk henter Pretty Maids mye ifra band som Judas Priest, og halvparten av låtene her kan jeg uten problemer forestille meg med Halford-vokal, fra mid-80-perioden til Priest. Låter som åpningen “Mother Of All Lies”, den politiske “To Fool A Nation”, “I See Ghosts” og “Why So Serious?” er rett og slett steintøffe. Den andre halvparten domineres av mer melodiøse låter, som singelen “Sad To See You Suffer”, “Bullet For You” (en låt som Bon Jovi kunne gjort til en kjempehit) og ikke minst perlen “Wasted”, med et refreng som har sveiset seg fast i hjernebarken min de siste ukene.
Toget har nok uansett gått for Pretty Maids, på dette stadiet av sin karriere kunne de ha produsert en ny “Dark Side Of The Moon” eller “Sgt Pepper”, og reaksjonen fra media og publikum ville likevel vært ‘Meh!’. Men seriøst, liker du klassisk melodiøs hard rock, bør du sjekke ut dette. Riktignok lå forventningslista lavt, men likevel er dette årets store positive overraskelse hittil.
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 22.mars 2013