Pandemien som nå endelig ser ut til å synge på siste vers har fått artister verden rundt til å sette fantasien i sving, så også med våre engelske venner i Paradise Lost. Men i stedet for å livestreame som veldig mange andre spilte de like så godt inn en liveskive uten publikum, nemlig “At The Mill”. Denne skiller seg vesentlig ut ifra veldig mange andre liveopptak, og vi fikk vokalist Nick Holmes på Skypen for å fortelle oss litt mer om akkurat dette.
Tekst: Sven Skulbørstad
Foto: Anne C Swallow
Livefoto: Arash Taheri
– Hva kan du fortelle om bakgrunnen for “At The Mill”? (Som forøvrig anmeldes her!)
– I utgangspunktet visste vi lite om hvor lenge pandemien skulle vare, vi hørte tre måneder men så ble det jo beviselig ikke sånn. Og etterhvert som tida gikk ville vi gjøre noe ettersom vi akkurat hadde gitt ut “Obsidion”, men ikke vanlig livestream da absolutt alle andre gjorde det. Dette forstår jeg veldig godt ettersom vi alle vil ut å spille konserter etter vi har gitt ut skive. Men vi gjorde det på vår måte, veldig nedstrippet – nesten som MTV Unplugged, bare “plugged”. Vi har aldri gjort noe lignende, og det var veldig givende. Lyden som høres er helt rå og upolert, og gir en mer ekte følelse av hvordan vi låter.
– Jeg fikk følelsen av å være tilstede under øving ved første gjennomlytt, og det var veldig unikt og spesielt.
– Ja, det var litt av det vi prøvde på. Vi vurderte å kjøre full pakke med lys- og sceneeffekter men ettersom veldig mange andre har gjort akkurat det valgte vi annerledes. Jeg skjønner hva du sier, og meningen var vel at det skulle låte som en veldig god bootleg praktisk talt sendt ut rett ifra miksebordet. Dessuten ville vi ikke gjøre det samme vi har gjort før heller, vel – nå ville det jo ikke blitt det ettersom vi ikke hadde publikum når jeg tenker meg om, men allikevel ble det noe helt annet selv om det fortsatt er vi som spiller live.
– Er det fullstendig ueditert, og ble dette gjort i én tagning?
– Praktisk talt én tagning ja, så det var rimelig nervepirrende. Vanligvis er det en del klipping hvor vi tar med de beste versjonene under en turné, så dette var noe ganske annet å være med på. Men vi hadde mye øving i forkant så vi var forberedte.
– Jeg liker at man hører støyen fra gitarene mellom låtene og lyden fra trommestikker som klikker sammen.
– Ja, det er dessverre uunngåelig hvis man ikke skal begynne å klippe så det er bra du ser sånn på det. Mye av det vi kjenner på er følelsen fra da vi startet opp og bytta livedemoer med andre band, der også hørte du alt og vi likte det på den måten. Da visste du at dette var ekte saker, og det var noe av det vi ville gjenskape med “At The Mill”.
– Dere utga “Obsidian” for temmelig nøyaktig et år siden, når fant dere ut at det ikke kom til å bli noen turné?
– Vi visste at vi ikke kunne dra ut før vi utga den, men visste ikke hvor lenge. Da forespeilet vi oss at det kunne være muligheter rundt november mot slutten av fjoråret, men vi skjønte jo fort at det heller ikke kom til å skje, så etterhvert som 2020 ble til 2021 kunne vi ikke gjøre noe annet enn å vente. Men mottakelsen av albumet har vært fantastisk, og det kommer til å bli helt fantastisk å endelig få dra ut å gjøre disse live foran publikum. Vi kan ikke vente.
– Er tracklista på “At The Mill” det som skulle ha vært setlista på turnéen?
– Nja, vi ville nok ha gjort et par nye låter i tillegg men ellers omtrent sånn ja kanskje. Vi brukte en del tid på å sette sammen en interessant liste med både gamle og nye låter der vi ikke er så avhengige av backingtracks for å forenkle miksen. Men det er en god sammensetning så du skal ikke se bort ifra at den likner en del når vi først kommer oss på veien.
– Jeg reagerte på at det var en veldig god blanding mellom nye og gamle låter som omtrent dekker hele karrieren deres?
– Takk for det, og jeg er helt enig. Føler vi har dekket det meste og tror fansen vil bli fornøyde.
– Hvordan blir dere enige om låtene dere skal ha med? “Obsidian” var vel deres sekstende utgivelse eller noe?
– Det er mye mulig den er, jeg datt ut av tellinga for lenge siden – haha! Vi har alle våre favoritter vi som oftest får med, og baserer den på de nye låtene fra den siste utgitte skiva der vi gjerne har med fire eller fem og bygger setlista rundt disse. Deretter har vi en del gamle låter vi vet fansen liker som vi ofte tar med, men samtidig ikke spiller på årevis hvis vi trenger en pause, også kan vi i tillegg komme opp med tilfeldige låter vi nesten aldri har spilt som vi tar med for krydder. Men det er enkelte låter folk mener vi må spille, samtidig som andre folk klager på at vi kun spiller de samme låtene. Man kan aldri gjøre alle fornøyde, men sånn er det bare.
– Når bestemte dere for å gjøre “At The Mill” og når spilte dere den inn?
– Vi gikk inn og holdt på over tre dager tror jeg, og idéen ble til da vi skjønte at ting kom til å dra ut og det var umulig å forutse når vi faktisk kunne spille for publikum igjen – uten at jeg helt husker akkurat når det var. Men vi øvde frenetisk tre-fire dager i forkant, koblet opp utstyret og kjørte på. Siden har vi ikke sett hverandre, så det var litt “wham bam, thank you ma’am” over det. Det må vel ha vært rundt november når jeg tenker meg om, men det må du gjerne dobbeltsjekke. Jeg har blitt totalt tidsforvirra og vet knapt hvilken dag det er. (Ifølge New Noise Magazine stemmer november på en såkalt prikk – journ.anm).
– Hva er egentlig “The Mill”? Jeg har merket meg flere band holde på der.
– Det er praktisk talt øvingslokalet vårt med muligheter til intimkonserter, mest akustiske. New Model Army holder også til der, og vi har hatt det som lokale i årevis. De kom først og har holdt til der i rundt 30 år mens vi “kun” har vært der i 25, så det begynner å bli en stund. Vi føler oss som en del av inventaret kan du si. Det var veldig praktisk å gjøre det der med tanke på utstyret som i utgangspunktet kun måtte fraktes noen etasjer ned.
– “Darker Thoughts” er allerede ute som forsmak og førstesingel, hvordan er tilbakemeldingene på den?
– Veldig bra. Vi rakk akkurat å spille dette inn rett i forkant av en stor nedstengning der man nesten ikke kunne gjøre noen ting, så vi klarte så vidt det var å bli ferdige før vi ble låst hvert til vårt igjen. Det gir en spesiell stemning i videoen synes jeg, og jeg er ekstremt fornøyd med resultatet. Den ser virkelig, virkelig bra ut og kler sangen godt.
– Er hele opptaket filmet så vi kan vente oss hele skiva som livevideo?
– Jeg vil tro det, en eller annen gang ja. Jeg aner ikke når, men vil bli overrasket hvis vi ikke gjør det. Jeg håper vi gjør det.
– Dette er vel ikke så lett å svare på, men nå som vi etter alle solemerker endelig går mot slutten av denne pandemien begynner så smått konsertlivet å røre på seg igjen – har du noen som helst formening om når man kan se Paradise Lost på en scene igjen?
– Vi har booka en turné i England februar neste gang, og ettersom vi har kommet såpass godt igang med vaksineringen tror jeg konserter kommer til å skje mye fortere her til lands enn mange andre steder ,så nå har vi både håp og tro på at det vil bli noe av. Utenfor England er vanskeligere å spå, men vi gjør det så fort som vi har mulighet. Koffertene er ferdig pakka og vi er klare på sekundet.
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2021