Apollon Prog
Trond Gjellum- og Steinar Børve-initierte Panzerpappa har tjent den jazzprogressive rocken siden utgangen av 1990-tallet, som et morsomt tilskudd til en norsk, subversiv musikkflora. Smått om senn festet sågar fedrene kompositorisk grep; ”Pestrottedans” fra 2016 markerer et kvalitativt skille i bandets diskografi, og årets oppfølger, ytterligere avantgarderettet, etterlever nyvunne forventninger til kvintetten, som smir vitalt eksekvert og kompleks instrumentalrock, farget av den engelske Canterbury-scenen, Rock In Opposition-bevegelsen, samt folkemusikk. Suverene ”Algerisk Symfo” holder en tverrmusikalsk melodiøsitet, gravitetisk brodd og et samspill jeg aldri ville ha trodd Panzerpappa kapable til for bare få år siden. Jagende ”Spartansk Mambo” er minst like god, mens ”Seriell Ballade” gir en festlig eksperimentavslutning. Fans av Samla Mammas Manna, Univers Zero, Happy The Man og for så vidt også Farmers Market bør spisse ørene. 4/6 | Geir Venom Larzen
Utgivelsesdato 03.mai 2019
gg