AFM
Engelske thrashband på 80-tallet hadde en egen identitet, som de fleste andre land. Det hang gjerne igjen litt punk og anarki i musikken. Onslaught i 2020 er dessverre langt unna dette. Lydbildet og riff er såpass sterilt at hører man ti sekunder kan du gjerne tippe Destruction så vel som Testament. Jeg vil så gjerne like dette og har hørt på plata mange ganger, men det blir for anonymt. Det er rett og slett ikke mulig å sette på dette å tenke, ahhh dette låter virkelig Onslaught. Vokalist Sy Keeler er byttet ut med David Garnett, men det i seg selv er ikke hovedproblemet. Det er nok av riff, og mange kule sådan, men de store låtene uteblir. Låter som «Strike Fast Strike Hard», «Religiousuicide» og tittelkuttet er ålreite de hvis de kommer random på spillelista. For det trøkker, det er sinna og hvasst, men igjen er det total mangel på identitet.
3/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 07.august 2020