For fans av melodiøs hardrock, kom julaften tidlig i 2016, nærmere bestemt 29.januar, i form av en av årets aller sterkeste skiver, «Nordic Union», som er et samarbeidsprosjekt mellom svenske Erik Mårtensson (Eclipse / W.E.T.) og danske Ronnie Atkins (Pretty Maids). Vi slo på tråden til Dalarna og København og slo av en prat eller to med herrene. Tekst og livefoto: Geir Amundsen
– Det er ikke så lett å vite hva man skal spørre om når bandet vi skal snakke om ikke har noen fortid sammen, og heller ingen fremtid!
Ronnie Atkins (RA): – Haha, nei det kan du si, jeg har bare jo såvidt møtt Erik.
– Så da blir det åpenbare spørsmålet; hvordan kom dette samarbeidsprosjektet i stand?
RA: – Det hele startet da jeg spilte med Pretty Maids på Frontiers Rock Festival i Italia i 2014, der spilte også Eclipse.
– Ah, jeg var også der, for en aldeles kanon helg det var!
RA: – Ja, litt av en lineup de hadde, ikke sant? Den kvelden spurte Serafino, som er Big Boss i Frontiers, om jeg kunne tenke meg å synge på en skive med en annen kar, en produsent og komponist som hadde lagd et knippe låter. Da var jeg litt skeptisk til å bli involvert, for jeg hadde ingen planer om å gjøre noe soloalbum eller sideprosjekter. Og jeg understreket fra starten av at jeg isåfall ikke hadde interesse av å delta i den kreative prosessen og låtskrivingen, fordi jeg ville ha det fokuset på den kommende Pretty Maids-skiva, og jeg ville ikke spre meg for tynt. Jeg fikk uansett tilsendt disse låtene, men likte ikke det jeg hørte, så jeg takket nei. Så sendte de meg to nye låter og spør hva jeg tenkte om disse, og det var «Hypocrisy» og «When Death Is Calling» av Erik Mårtensson. Jeg hørte med en gang at dette var knallåter, og svarte at ‘Ja jøss, hvis dette er standarden, så er jeg med!’
Erik Mårtensson (EM): – Serafino har spurt meg mange ganger om å bli med på ulike prosjekter, og det er ikke alltid at jeg napper på, nå er det to og et halvt år siden sist. Jeg vil ikke si ja til alt og bli lei og gjenta meg selv – jeg vil kunne gi 100% når jeg først er involvert. Men da han spurte meg om å gjøre en skive med Ronnie Atkins, så var det ikke noe å lure på, jeg synes han er en fantastisk sanger. Men denne forespørselen kom like før Eclipse skulle legge ut på Europaturne, så jeg hadde ikke mye tid. I all hast skrev jeg «Hypocrisy» og «When Death Is Calling», spilte de inn i mitt eget studio og sendte de til Ronnie før jeg stakk i vei.– Så de var skrevet spesielt med tanke på Ronnie?
EM: – Ja, det var den stilen jeg så for meg, litt mer i moll og ikke full AOR. Og jeg regnet med at hvis han ikke likte disse to, så var han ikke interessert i å lage en skive i den retningen heller. Men det gjorde han!
– Ronnie, dette er kanskje mer melodiøst enn den musikken du vanligvis assosieres med i Pretty Maids?
RA: – Joda, men jeg liker melodisk rock selv, en bra låt er en bra låt, uansett sjanger, og dette er jo ikke altfor fjernt fra de mer kommersielle eller melodiøse låtene til Pretty Maids. Og jeg ble helt blåst i bakken av disse to låtene. Jeg hørte på de hjemme i min stue med min kone, og hun kommenterte at ‘Erik synger knallbra på disse. Hvordan har du tenkt å toppe det?’ Og jeg sa at ‘Jeg må bare synge de på min måte og prøve å forbedre de på den måten.’ Så jeg ringte Erik og sa at hvis han kunne levere flere låter av samme høye kvalitet, så var jeg klar som et egg. Og han leverte! Med jevne mellomrom fikk jeg påfyll av låter, så jeg tror det tok rundt et halvt år. Jeg fikk de første låtene i mars 2015, og de siste kom vel i september. Det hele gikk veldig glatt, vi gjorde begge dette inni mellom andre skiver og turneer. For hver gang jeg fikk en ny låt eller to, så dro jeg i studio, rundt en time fra der jeg bor, og la på min egen vokal.
– Så når Erik har skrevet, produsert og mikset alle låtene, og spiller alle instrumenter unntatt trommer, så kan det nesten kalles et Erik Mårtensson soloalbum med Ronnie Atkins på vokal?
RA: – Ja, på en måte! Det eneste jeg har bidratt med utenom vokalen, er to tekster som han ba meg om å skrive på grunn av tidsnød, og det var greit. Jeg har selvsagt prøvd å sette mitt eget preg på låtene, jeg har ikke kopiert de vokallinjene som Erik hadde sunget inn. Jeg har gjort det på min måte, og endret på en del av koringene. Jeg har gjort alt av vokal og koringer på nytt på min måte.
– Åh, jeg var overbevist om at koringene var Eriks?
RA: – Han gjorde koringene på demoene, og jeg gjorde de på nytt på min måte, men han har mikset de sammen, så det er litt av både hans og mine koringer du hører på skiva.
EM: – Stemmer, jeg snek inn litt av mine egne koringer da jeg gjorde miksen.
RA: – Erik ga meg skjelettet av sangen, og jeg fikk selv legge kjøtt på beinet. Men jeg føler at det har fungert veldig bra, og at jeg har gitt låtene en litt annen karakter enn de hadde i utgangspunktet.
– Erik, du har jo tidligere gjort lignende skiver for vokalister som Jimi Jamison og Toby Hitchcock, hvor du har gjort alt utenom å synge. Var det noen forskjell i prosessen denne gang?
EM: – Nei, hver gang jeg lager en skive, så tilpasses det den vokalisten jeg jobber med. Det skal ha en egen identitet. Jeg skriver ikke bare en haug med låter og deler de ut i øst og vest. Jeg har alltid en plan på hvordan sluttresultatet skal bli, og sikter meg inn mot det fra starten av. Så da jeg begynte skrive låter for Nordic Union, hadde jeg hele tiden Ronnies stemme i hodet, og prøvde skape noe som jeg hadde lyst til å høre ham synge.
– Du har involvert noen av dine gamle Eclipse-kompiser her også.
EM: – Ja, Magnus Ulfstedt spiller trommer, og Magnus Henriksson bidrar med en gitarsolo, på «The War Has Begun». Og så kipper Fredrik Folkare inn to gitarsoloer.
– Og han spilte bass på en av de gamle Eclipse-skivene?
EM: – Ja, jeg og Fredrik har kjent hverandre siden jeg var seksten år. Nå spiller han gitar i et death metal-band som heter Unleashed, og et black metal-band som heter Necrophobic. Men han er en veldig allsidig musiker. Jeg ville gjerne ha litt innspill fra andre også, så det ikke bare blir meg, meg, meg.
– Og Thomas Larsson har et par soloer. Jeg har sett ham på scenen med Glenn Hughes, ellers er han ukjent for meg.
EM: – Nei, han er ikke kjent utenfor gitarkretser i Sverige, men en utrolig dyktig gitarist som har vært et forbilde for både meg og Magnus. En ekte gitarhelt, da vi snakket om hvem vi skulle få til å gjøre en gjestesolo, kunne ingen av oss komme på noen som var bedre enn Thomas Larsson, så jeg var henrykt da han sa ja etter at jeg kontaktet ham på Facebook.
– Ronnie, du er jo vanligvis dypt involvert i låtskrivinga – såvidt jeg vet er du kreditert hver eneste Pretty Maids-låt noensinne utgitt. Så hvordan var det å komme til dekket bord og bare synge?RA: – Det var luksus! Det gjorde at jeg ikke følte noe press på meg, denne gang var det for en gangs skyld ikke jeg som hadde hovedansvaret for hvordan det skulle låte. Men jeg ga selvsagt 100%, det gjør jeg alltid. Og sluttresultatet har også blitt bra, jeg er storfornøyd med skiva.
– Mildest talt. Hvis ikke dette er min nr 1 ved nyttår, så må det komme noen helt fantastiske album i løpet av året for å velte «Nordic Union» av tronen.
RA: – Utrolig godt å høre! Og jeg er faktisk ganske overrasket over den responsen skiva har fått i pressen, selv om det enda er noen uker til den er ute i salg. Det virker som om forventningene er høye, og vi har foreløbig bare fått gode anmeldelser. Slakt kan jo selvsagt fortsatt komme, men det føles som om vi har gjort alt riktig.
EM: – Så langt har det bare vært god kritikk, ja. Det eneste negative jeg har lest, har vært på diskusjonsforumet på melodicrock.com, men der liker de jo ingenting.
– Så dere har lagd denne skiva i to ulike land, helt separat?
RA: – Ja, i løpet av denne prosessen møtte jeg først Erik for en måned siden, da vi spilte inn en video (til «Hypocrisy») i Stockholm. Vi har møttes et par ganger tidligere når Eclipse og Pretty Maids har spilt på samme festivaler, men da har jeg ikke hatt gitt de så mye oppmerksomhet for jeg visste nesten ingenting om Eclipse. Og derfor ble jeg såpass overrumplet da jeg plutselig fikk låter av slik høy standard i mailboksen min!
– Men du kjente godt til Ronnie og Pretty Maids før denne forespørselen kom, Erik?
EM: – Ja, herregud, jeg har hørt på Pretty Maids i alle år, også de gamle skivene. Men de siste par skivene, «Pandemonium» og «Motherland» synes jeg er det beste de har gjort, de har jeg hørt utrolig mye på. Og jeg synes Ronnie synger mye bedre nå enn han gjorde på 80- og 90-tallet. Den har modnet og endret seg til det bedre, noe som er veldig uvanlig. Når han trykker til, så låter det mer overbevisende nå enn tidligere. Han har en veldig spesiell stemme, man hører med en gang at det er ham.
– Frontiers har dratt i gang en god del sideprosjekter og nye konstellasjoner nå. Bare i dette nummeret (#1/2016) anmelder jeg Nordic Union, Find Me og Resurrection Kings.
RA: – Ja, og det var også grunnen til at jeg var litt betenkt i begynnelsen. Jeg har hørt noen av de som jeg ikke ble særlig imponert over, det virket som om de kun var gjort for penger. Og jeg ville aldri involvert meg i et prosjekt som dette kun for å tjene noen raske kroner. Det sa jeg til Serafino også, at det måtte være låter som jeg kunne relatere meg til, låter jeg kunne stå for og være stolt over. Og det føler jeg at Erik ga meg, han er en særdeles talentfull komponist. Så dette var et morsomt avbrekk for meg, jeg har jo nesten ikke gjort noe som helst utenom Pretty Maids, med unntak av Avantasia, men det var bare et par låter, ikke en hel skive.
– Er det noe som helst planer om å gjøre konserter med Nordic Union?
RA: – I utgangspunktet var dette ment å være et rent studioprosjekt, men akkurat nå tror jeg både jeg, Erik og plateselskapet er litt satt ut over de positive tilbakemeldingene som skiva har fått, så vi får se hva som skjer når skiva blir sluppet. Jeg har ikke forpliktet meg til å gjøre noe annet enn denne skiva med Erik, og det har ikke vært planer eller snakk om å gjøre noen turne – ikke foreløbig! Jeg er uansett helt fullbooket resten av året – de kommende ukene skal jeg jobbe i studio med Pretty Maids, og i slutten av februar legger jeg ut på verdensturne sammen med Avantasia, med konserter og festivaler frem til sommeren. I september eller oktober kommer den nye Pretty Maids-skiva, og da blir jeg travel med det i lang tid fremover, så jeg skjønner ikke helt når jeg skulle rekke å klemme inn konserter med Nordic Union selv om det skulle være ønskelig. Men aldri si aldri, jeg lukker ikke døra for det, vi har bare ikke rukket å sette oss ned og se på når det isåfall lar seg gjøre, for både Erik og jeg er veldig travle på hvert vårt hold. Hvis skiva blir en suksess, så vil det overraske meg om ikke Frontiers ber oss om en oppfølger. Mer tør jeg ikke si nå.
– Jeg lover deg at om Nordic Union gjør bare èn konsert, så stiller jeg opp, uansett hvor i Europa det måtte skje!
RA: – Godt å høre! Bare ring meg, så setter jeg deg på gjestelista – med den sekseranmeldelsen er du selvskreven, haha!
– Ja, forrige skive jeg ga en sekser, var Eclipses «Armageddonize» for ett år siden, og før det var det sikkert et par år siden.
RA: – Jøss, da må denne virkelig være mer spesiell enn jeg skjønner selv!
– Du nevnte ny Pretty Maids-skive i oktober?
RA: – Ja, deromkring! Vi har ingen fast dato enda, men vi skal som sagt i studio nå i de kommende uker. Det blir jo litt spesielt denne gang, siden jeg forlengst har forpliktet meg til å gjøre denne turneen med Avantasia, som starter i mars og varer i ti uker. Jeg synger et par låter på Avantasia-skiva også, forresten. Så når jeg er tilbake i mai, skal jeg legge vokal på Maids-skiva, og da kan vi forhåpentligvis levere den til miksing i juni, med utgivelse i september eller oktober. Det er planen i hvert fall. Vi begynner uansett turneen den 1.oktober, så vi satser på at skiva er ute i tide til da.
– Erik, hvordan ser ditt skjema ut for resten av 2016?EM: – Eclipse skal være med i Melodifestivalen i slutten av februar, og det er noe av det beste markedsføringen man som band kan få i Sverige, så forhåpentligvis kan det øke vår profil og gi oss flere og bedre spillejobber utover våren. Og så blir det nok en del festivaler til sommeren før vi til høsten skal skrive neste skive.
– Og det ryktes om ny versjon av «Armageddonize»?
EM: – Ja, de kommer en Deluxe Edition i mars, som skal inneholde den nye låten, som heter «Runaways» pluss noen låter som tidligere har være B-sider. Og så skal den etter planen inneholde en ekstra CD med hel times livekonsert fra Västerås-festivalen i fjor, jeg driver og mikser den nå i kveld.
– Blir det noe nytt med W.E.T. eller Ammunition i år da?
EM: – Ja, i morgen skal jeg møte Åge (Sten Nilsen), og vi skal bruke den neste halvannen uka på å jobbe med den neste Ammunition-skiva! Vi har allerede 5-6 låter ferdigskrevet. Så den skal spilles inn i vår og slippes senere i år.
– Er det forresten ny bassist og trommis i Ammunition?
EM: – Ja, det stemmer! Hal Patino og Robban Bäck er ute, og Victor Borge (TNT) og Magnus Ulfstedt (Eclipse) har tatt over. Robban har jo begynt i Mustasch, og de har masse spillejobber, så han klarte ikke få det til å gå opp. Han har jo sluttet i Eclipse også. Vi er fortsatt gode venner, men han har familie og trengte å ha en jobb hvor han hadde god inntekt, og da kunne han ikke takke nei til Mustasch. Vi prøvde først å få inn John Macaluso (ex-TNT, Malmsteen, Lynch Mob, Jørn, Joe Lynn Turner, James LaBrie osv) på trommer i Ammunition, da vi hadde en turne i Spania i november. Men det er ingen overdrivelse å si at det skar seg mellom ham og meg og Åge. Etter første konserten der ringte jeg til Magnus og ba ham lære seg alle låtene kjappest mulig og sette seg på et fly, og så fikk John lov til å tre av…
.
Opprinnelig publisert i Norway Rock Magazine #1/2016