Eagle Vision
Bondetampene fra Kentucky har alltid hatt et nært forhold til England, og engelskmennene viser sin begeistring for Black Stone Cherrys harde sørstatsrock ved å stille mannsterke opp og gå bananas når kvartetten krysser Atlanteren. På denne konserten i Birmingham, filmet i oktober 2104 på «Magic Mountain»-turneen, har 8-9000 møtt opp (og til kontrast er det i skrivende stund fortsatt masse ledige billetter til konserten på John Dee i Oslo i slutten av februar), og de får levert et forrykende show av et band som later til å storkose seg på scenen, men de leverer det beste de har av låter fra sine fire første skiver.
Filminga er upåklagelig, det er ingen forstyrrende intervjuer (de er på bonusmaterialet) eller avbrytelser underveis, og hele fokuset er på showet. Det føles som om man er i frontraden, og publikums entusiasme er mikset godt inn i lydbildet. Lightere holdes høyt og allsangen runger enda høyere – under «Things My Father Said» tar publikum helt over vokalen, Chris Robertson trenger ikke synge ett eneste ord, og allsangen mot slutten av «Peace Is Free» er kanskje høydepunktet på hele DVDen – Robertson er tydelig nærmest rørt til tårer her. Alt dette gir dette et autentisk preg – altfor mange livevideoer er helt statiske, med band som bare spiller igjennom låtene sine foran tilskuere uten å gi noe av seg selv. BSC fremstår derimot som et genuint band, som fortsatt er ydmyke og overrasket over at så mange vil komme for å se og høre akkurat dette bandet.
Visuelt er de en pussig miks av tre fullblods langhåra rockestjerner og en lubben liten redneck med baseballcapen bakfrem. Men det er ingen tvil om at det er Robertson som er Black Stone Cherrys trumfess, i kraft av sin sterke røst og sologitarspill – og publikum kan relatere seg til ham, som ser mest ut som om han hører hjemme blant dem i salen og ikke midt på scenen. Han er ikke den mest pratesalige frontmannen, og det er først mot slutten at han løsner litt, og da blir det også tid til litt tøys. Publikumskontakten tar bassist Jon Lawhon og gitarist (og YlvisCalle-lookalike) Ben Wells seg av, der de utrettelig løper rundt på scenen, poserer og frir til fansen.
Vi hadde strengt tatt klart oss uten coversnutten av «Layla» og halve «Sunshine Of Your Love», selv om sistnevnte var en hyllest til da nylig avdøde Jack Bruce, og en trommesolo er svært sjelden et kjærkomment avbrekk selv om John Fred Young er en av de mest animerte trommeslagerne i bransjen. «Thank You – Livin’ Live» bør være et obligatorisk kjøp for fansen, og har du ikke oppdaget disse karene enda, kan nok denne DVDen bidra til å omvende deg. Man blir litt glad av å tenke på at Black Stone Cherry fortsatt er i starten av sin karriere.
5/6 | Geir Amundsen