Rune Grammofon
Under et år etter utgivelsen av «The All Is One» – som fullførte den utmerkede Gullvåg-trilogien – er Motorpsycho tilbake med et nytt, godt album. Mye av musikken på «Kingdom Of Oblivion» skal etter sigende ha vært jobbet ut fra materiale bandet fant upassende for «The All Is One»; ikke av kvalitetsmessige grunner, men av estetiske.
Allikevel ligger musikken fra årets album nokså tett på nevnte trilogi – det er i grunnen tungrock-impulsens forrang, fremfor progrock-impulsens, samt de større rommene viet kortere, lavmælte avsnitt som skiller verket fra sine (tre) forgjengere. Motorpsycho, som gjennom tretti år har vært et svært spennende band å følge, har like lenge bydd på litt av hvert. Noe kan imidlertid tyde på at de trives godt der de i 2017 «landet» med Järmyr bak bøttene. Syntesen av 70-tallets progrock, tungrock og folkrock, 80- og 90-tallets indie og alternative, og dette helt ubeskrivelige som vi her skal nøye oss med å kalle «Motorpsycho-musikk», fremstår genuin og inspirert, og avleveringen og produksjonen formidler kompromissløst og effektivt hele veien.
«Kingdom Of Oblivion» sparkes i gang med «The Waning (Pt. 1 & 2)», en voldsom sak transportert av et ostinat farlig likt Black Sabbaths «Children Of The Grave». Dernest følger tittelkuttet, også i heavyrockens ånd, som holder et gjennomgående tungt og sugerende driv. «Lady May» byr så på noen minutter med akustiske teksturer, før «The United Debased» (som for øvrig må være Bent Sæthers beste vokalprestasjon på tjue år) plukker opp rocketråden. Utover noen gode avsnitt av den lavmælte (men likefullt interessante og stundom fiffige) sorten, så som melankolske «Cormorant», kan bautaen «The Transmutation Of Cosmoctopus» trekkes frem som et høydepunkt. Dette (elleve minutter lange) stykket er også hvor Sæther og co går progrocken mest i næringa. Nevnes kan også «The Hunt», som i kraft av blant annet akkordprogresjonen, teksturen og den generelle melodiske sensibiliteten, vekker assosiasjoner til Motorpsychos 90-tallsarbeider.
«Kingdom Of Oblivion» er i det hele tatt et solid album som står seg godt i forlengelsen av Gullvåg-trilogien og i konteksten av det imponerende bandets samlede produksjon.
4.5/6 | Bjørn David Dolmen
Utgivelsesdato 16.april 2021