Søndag 05.juni 2022
Sentrum Scene var så klar for Mustaine & Co som det kan bli der lokalet var stappe fullt fra scenekanten helt bak til baren bakerst. Såpass at vaktene hadde hendene fulle med å holde slusene på kantene ledige, men fikk det nå til etter heroisk jobbing så kudos for det.
Akkurat passe sjarmerende forsinket rullet smakebiten til «The Sick…The Dying…And The Dead» over anlegget som intro og til stormende jubel og taktfaste rop startet de ballet med «Hangar 18», ikke overraskende, og showet var så til de grader igang. Dave virket som han var i knall humør, jeg kunne sågar skimte et smil opp til flere ganger og han hadde også flere passiarer med publikum underveis noe som alltid er trivelig. At jeg knapt hørte et ord av hva han sa er nok en blanding mellom mumling og publikumsstøy, men det lever vi godt med så lenge bandet leverer.
Og det gjorde de til gangs, som forventet. Vi fikk servert spor fra de fleste klassikerskivene vi vil ha, i tillegg til et par fra hittil sisteskive «Dystopia». Noen nydelige overraskelser som eksempelvis «Poison Was The Cure» gjorde heller ingenting.
Men det var som vanlig mot slutten de virkelige godbitene ble servert, fra «Wake Up Dead», «Symphony Of Destruction» og «Peace Sells» på rekke og rad der selveste Vic dukket opp på scenen til stor jubel fra salen.
Avslutningsvis var det ikke overraskende «Holy Wars…The Punishment Due» til dessert, og en bedre måte å avslutte denne Michelin-stjernede retten av en konsert vet ikke jeg om. Mulig det går an å murre over at settet var litt kort (og det korte settet hadde en god del lengre pauser), det går også an å murre over litt lav lyd på vokalen til Dave.
Men det gidder vi ikke, det er jo pinse for svingende! Et av de største, viktigste og beste metallband igjennom tidene var omsider tilbake på norsk jord foran et euforisk publikum som sammen skapte en fantastisk stemning.
Jeg fokuserer heller på det jeg.
5/6 | Sven O Skulbørstad
Foto: Anine Desire