Sony Music
Første singel «Weep For Nothing» overbeviste meg ikke helt. Den viste en naturlig videreføring av «Daemon», mens neste låt «Despair» synes jeg var hakket vassere. Likevel er noe med begge disse, samt mer på plata jeg mener å dra kjensel på fra tidligere låter. Du vet, når du begynner å nynne på andre låter av bandet mens du på hører en plate. «Ancient Skin» og «De Mysteriis Dom. Sathanas» er låter som dukker opp i mitt hode underveis i «Liturgy Of Death». Og la det være sagt, jeg er fan av Mayhem. Og jeg digger en plate som «Ordo Ad Chao», som er en plate som fremdeles er kritisert av fansen. Den var eksperimentell, og jeg kan skjønne man drar det tilbake til litt tryggere rammer. Men jeg sliter litt med de hørt det før faktorene, og savner enda mer vågestykker. Forrige plate «Daemon» var en plate alle medlemmene bidro til på låtskriversiden. Denne gangen er musikken skrevet av gitaristene Ghul og Morten. Ja, jeg ser Teloch navnet er pensjonert. Attila har tatt seg av ordene. Mens Morten kjører mer på avantgarde er Ghul mer aggressiv. Og med omtrentlig å ha levert halvparten hver er det en variert plate. Og det skal ikke stå på gitararbeid, og selvsagt heller ikke på trommearbeidet til Hellhammer. Og det låter så absolutt Mayhem.
Sistepsoret «The Sentence of Absolution» er min favoritt i skrivende stund. «Life Is A Corpse You Drag» er platas tredje singel, men den er etter hva jeg ser bonuslåt på digipack utgaven, og som 7″ i deluxe utgaven på vinyl. For det skal Mayhem ha, omslaget og utgavene er forseggjort og nydelige, og selvsagte smykker i enhver black metal-samling, og jeg har allerede sagt det låter Mayhem. Men som fan av legendene innen norsk black metal synes jeg det er lov å forvente gull og være litt kritisk når jeg bare synes det bare når sølvplassen, som er en passende referanse når plata har slippdato dagen OL starter. (Intervju i neste nummer av NRM!)
3,5/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 6. februar 2026