Mascot
Ikke spesielt stor tilhenger av gitarskiver skal sies, da brorparten av disse eksisterer mer for å vise frem talentet til gitarhelten enn musikalsk substans. Det sagt er jeg også meget klar over musikaliteten til godeste herr Friedman etter å ha vært stor fan helt siden “Rust In Peace” – hvilket vil si rundt regnet 30 år, så håpet om at “Tokyo Jukebox 3” kunne være av litt mer musikalsk verdi enn den gjengse gitar-runk-o-ramaet var høyst tilstede. Og han skuffer ikke. Verket starter med den forhåndsslupne “Makenaide” (der enhver som ikke får tårer av slutten på videoen er en kald fisk) og setter igang ballet på en utsøkt måte. Konseptet bak “Tokyo Jukebox”-trilogien er at Marty Friedman har lekt seg med japansk musikk fra ulike genrer og gjort metall av det. Og det funker, ta for eksempel den overraskende vendingen på andre refreng på åpningslåta – akkurat sånn skal det gjøres. “Senbonanza” viderefører den bra starten fortreffelig, og man kan formelig høre Marty kose seg i studio med låter han er oppriktig glad i. Det finnes kun ett spor med vokal, singelen “The Perfect World” som også er unntaket som løfter helheten da det riktignok blir litt mye gitar i lengden. Men dette er en nydelig liten sak som Friedman har omgjort fra tidligere – altså at han covrer seg selv, og har løftet den til en aldri så liten perle i mine øyne og med det albumets høydepunkt. Henger man fortsatt med her vil man også nyte siste halvdel av jukeboksen som avsluttes med nok et tidligere Friedman-spor i “Japan Heritage Official Theme Song” og med det et godt utført verk fra den tidligere Megadeth-gitaristen. (Vi har selvsagt intervju med Marty Friedman – les det her!)
4,5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 16.april 2021