Machine Head har siden tidlig nittitall vært en av metalens stridsvogner som jevnt og trutt har både gitt ut skiver og vært på turne. Grunnlegger av bandet og frontmann, Robb Flynn, er bandets eneste gjenlevende medlem siden oppstarten og er nå klar både med ny skive og turné – en turné som bl.a brakte Machine Head til Norge og Sentrum Scene i september 2022. Vi tok en rask prat med Flynn for å sjekke tingenes tilstand.
Tekst: Pål J Silihagen
Foto: Travis Shinn
Livefotos: Anine Desire
– Hei, Robb. Hyggelig at du kunne avse litt tid til oss. Regner med at du har det travelt om dagen?
– Bare hyggelig, og joda, det er mye som skjer om dagen. Vi slipper snart ny skive og skal ut på en ganske omfattende turné også. Men det er gøy å endelig være i gang igjen. Det er mye energi som skal ut. Vi hadde en overraskelsesjobb på Bloodstock nettopp og det var fantastisk. Ingen visste at vi skulle spille og det var mange som fikk seg en real overraskelse. Vi har ikke spilt konserter på noen år, av naturlige årsaker, og jeg tror det var like gøy for fansen som for oss. Det var helt sinnssykt gøy. Ikke bare konserten, men også etterpå. Det å bare gjøre helt andre ting og ikke tenke på noe annet enn å drikke og å ha det gøy. Det var en befriende følelse.
– Godt å høre at dere er i siget, og snart kommer jo også deres tiende album, «Øf Kingdom And Crøwn», anmeldt her. Hva kan fansen vente seg?
– For første gang har vi lagd et konseptalbum, og det har jeg hatt lyst til lenge. Men det har aldri blitt til det før nå. Litt fordi plateselskapet har pushet litt på, og det å lage et konseptalbum tar tid. Men nå fikk vi tid og kunne realisere det.
– Men hva handler albumet om egentlig?
– Det handler om to personer, en mann og en kvinne som lever frem i tid. Altså et futuristisk konseptalbum. Historien dreier seg om ganske mørke saker og blant annet sliter den ene personen med rus og diverse andre ting. Men jeg skal ikke røpe for mye, det er et mørkt og hardt album som jeg håper til falle i smak hos fansen. Vi er i hvert fall veldig fornøyde.
– Du er jo den eneste gjenværende i bandet nå fra originalbesetningen – var det enklere å få igjennom ideen om et konseptalbum nå? Jeg regner med at det også har krevd sitt å jobbe med dette i studio med en forholdsvis fersk bandbesetning.
– Nå har vi jo spilt sammen en god stund, og Jared (MacEachern) har snart vært med i ti år. Så det var ikke noe problem å gå i studio og få det spilt inn. Dessuten har vi gjort en rekke livestreaminger under pandemien hvor vi har spilt, så vi kjenner hverandre godt som band. Under pandemien kjørte vi på med livestreams som var utrolig gøy og det skal vi fortsette med når tiden tillater det.
– Sikkert et litt kjedelig spørsmål, men hvordan opplevde du det å være musiker under pandemien? Det er jo tross alt levebrødet ditt også.
– Jeg synes det gikk greit. Selvfølgelig var det kjedelig å leve under strenge restriksjoner til tider, men vi gjorde det beste ut av det og som jeg nevnte så hadde vi jevnlige livestreams, og solgte i tillegg mye merchandise og diverse så det gikk helt greit. Men det er så klart deilig å være tilbake til normalen med å spille konserter for folk fra scenen og leve slik vi gjorde før.
– Du har jo vært i bransjen siden 80-tallet og hvordan opplever du musikkbransjen i dag kontra gamle dager?
– Ting har endret seg, men samtidig kjenner jeg igjen enkelte ting fra 80-tallet med mikskassetter og diverse. I dag har vi Spotify og YouTube og det fungerer litt på samme måte. Jeg husker en av kompisene mine på 80-tallet som drev med bootleg-kassetter og fikk høre ting lenge før de ble utgitt, slik kan det være i dag også bare på en litt annen plattform.
– Så du er ikke en av de som er motstander av Spotify og andre tilsvarende plattformer?
– Absolutt ikke. Jeg mener det er en god ting og det gjør musikk utrolig tilgjengelig. Jeg kan for eksempel spille inn en låt i dag og legge den ut i morgen om jeg vil. Enten under eget navn eller et annet navn som en overraskelse til fansen. Og dessuten så blir det litt penger hvis du får mange nok avspillinger. Uansett har bransjen endret seg, og man må bare følge utviklingen.
– Ting har vel utviklet seg siden 80-tallet, det er det ingen tvil om. Men hvordan var det å være en aktiv del av Bay Area-scenen? Du begynte jo i Forbidden allerede da du gikk på ungdomsskolen og så deretter legendariske Vio-lence. Du fikk jo med deg alle glansdagene og hele starten.
– Det var kult og jeg husker at jeg så Metallica varme opp for Raven tidlig på 80-tallet. Jeg var egentlig for ung til å komme inn, men det ordnet seg. Og jeg glemmer aldri en ung James Hetfield som skrev autografer, men det var ikke snakk om en stor konsert med mye publikum. Og Metallica var et ganske ukjent navn den gangen, men tenk hvor store de er nå. Helt utrolig å tenke på at de varmet opp for Raven. Ikke noe galt med det, for de er kule, men at Metallica som nå er så store også startet helt i det små. Det er fascinerende.
– Machine Head har jo vært på turne med Metallica flere ganger, så dere har kanskje holdt kontakten opp gjennom årene? Og dere er heller ikke noe lite og ukjent band bare så det er sagt.
– Absolutt, og det er ikke lenge siden jeg skravlet med Lars (Ulrich) om musikk og diverse andre ting. Han er en utrolig hyggelig og morsom kar. Det er alltid morsomt å spille sammen med Metallica, og de er alle hyggelige karer. Vi har også våre fans og de setter vi stor pris på, jeg kan fortsatt ikke fatte at vi har så mange lojale fans som har fulgt oss i 30 år. Helt utrolig.
– Men siden vi snakker om gamle dager. Når og hvordan begynte du å spille gitar? Og i samme slengen hva er ditt beste minne fra musikkarieren?
– Det var tidlig, og faren min hadde en gammel kassegitar som jeg tidlig begynte å klimpre på. Den manglet to strenger og var i dårlig stand, men det funket til en viss grad. I hvert fall nok til at jeg lærte meg noe Black Sabbath og sånn begynte det egentlig. Musikkinteressen var der fra tidlig av, og etter hvert fikk jeg kjøpt meg en ordentlig gitar og da var jeg for alvor i gang. Siden har det egentlig gått i ett. Mitt beste minne, den var vanskelig. Men det må bli fra bildet jeg postet på Instagram i dag fra en husfest vi hadde hos en kompis i 1992. Han hadde blitt kastet ut og som hevn på husverten så dro vi med oss alt utstyret vi hadde og blåste nesten ut veggene. Rett og slett en utslett-huset-fest. Det var helt vilt og helt i starten av Machine Head. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme.
– Mulig jeg tar feil, men stemmer det at du egentlig ikke hører så mye på metal?
– Tja, jeg hører mye på metal, men også mye annet. Spesielt litt hardere rap. Jeg følger uansett med på det meste som rører seg i musikkverdenen og jeg synes det er kult å oppdage nye band. Det er utrolig mange nye gode metal-band. Så jeg hører fortsatt mye på metal og for eksempel så kan jeg fint sette på Metallica eller noe annen klassisk metal eller hard rock som Rainbow, Dio og så videre. Jeg er ganske allsidig i musikksmaken og er ikke så opptatt av hvilken sjanger det er så lenge det er spennende og bra.
– Vil du si at dette er en av grunnene til at du fortsatt skriver musikk, altså at du lar deg inspirere av andre band og artister?
– Vel, det er bra med litt input, men jeg hadde nok uansett lagd musikk. Det er jo det jeg har gjort hele livet og jeg liker å være kreativ og utforske nye ting.
– Ja, for selv om det er lett å høre at det er Machine Head, så låter det litt annerledes for hver utgivelse. Vil du si litt om det?
– Det er ikke så vanskelig å si noe om det. Man blir inspirert av mange forskjellige ting og det å lage låter er en prosess i endring. Noe du vil høre på «Øf Kingdom and Crøwn», som er mørkere og hardere enn «Catharsis».
– Men var det noe spesielt som inspirerte deg og bandet denne gangen? Hadde pandemien noen innvirkning?
– Alt som skjer rundt i verden vil alltid inspirere på godt og vondt, og det vil selvfølgelig påvirke både tekster og musikk, men ideen om dette konseptalbumet har jeg hatt lenge så det hadde kommet før eller siden uansett. Men det er definitivt umulig å ikke la seg påvirke av det som skjer i verdensbildet.
– Skjønner, og dere har jo aldri vært kjent for å lage lettsindige og pompøse kjærlighetslåter.
– Helt klart ikke, og det vil fortsatt være sånn at Machine Head vil utvikle seg og endre seg. Ikke mye nødvendigvis, men utgangspunktet vil alltid være metal og mye aggresjon. Sånn er det bare. Du skal høre at det er Machine Head.
– Da er vi dessverre på overtid her Robb, og helt til slutt vil jeg bare spørre om du kan gi den norske fansen en liten pekepinn på hva de har i vente når dere kommer i høst?
– Vi skal gi jernet og et show dere sent vil glemme. Og ikke minst takk for at dere har vært tålmodige og ventet på oss. Vi gleder oss til å spille for den norske fansen!
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2022