Sinne og aggresjon har vært gjennomgangstemaet til tyske Kreator i nærmere førti år. Med tittelen «Hate Über Alles» er det lite som tyder på at frustrasjonen er dempet. Men litt humor finner vi tross alt på bandets femtende plate.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Christoph Voy
Alle som har sett Kreator på scenen har fått høre gitarist og vokalist Mille Petrozzas sinne og knyttneveslag til verden. Hvordan den styres og hvordan vi behandler den. Oftest er også han stemmen utad når Kreator intervjues. Vi i Norway Rock snur litt på flisa da vi heller slår retningsnummeret til Frankrike og bandets nye bassist Frédéric Leclercq, som debuterer på «Hate Über Alles» – som er anmeldt her.
– Jeg hørte Kreator for første gang da jeg var på ferie i Østerrike med foreldrene mine. På den tiden hadde jeg kun hørt på metal et par år og var ikke altfor bevandret i sjangeren. Jeg skaffet meg et par av disse «The Metal Decade» samleplatene, og et av sporene var «Endless Pain». Slayer var på samme samling med «Hell Awaits», men så kom Kreator. Faen så brutalt, jeg hadde aldri hørt maken. Resten av denne doble samleplata besto jo av band som Warlock, Gary Moore, Ratt og klassisk hardrock. Det morsomme er jo at det er Ventor (trommer, sang på noen av låtene på bandets to første plater, journ.anm) som synger på «Endless Pain», så da jeg hørte neste låt, som jeg tror var «Toxic Trace», lurte jeg jo på hva som hadde skjedd. Har de byttet vokalist? Det tok en stund før jeg skjønte greia.
Fred ble medlem av Kreator i 2019, og har selvsagt fortalt noen ganger hvordan han ble medlem av bandet. Som han påpeker, det fine er at historien blir mer konsis og leservennlig for hver gang han forteller den.
– Jeg møtte Mille da jeg bodde i Tyskland i 2002. Vi møttes faktisk på en Edguy konsert. Vi klikket umiddelbart. Hadde samme humor og hadde det gøy sammen hele kvelden. Etter dette ble jeg med i Dragonforce, og vi har møttes ved jevne mellomrom på festivaler vi har spilt sammen. Det kom en dag jeg skjønte min tid med Dragonforce nærmet seg slutten. Jeg hadde mine ideer om hvordan jeg ønsket at bandet skulle låte, mens resultatet var en helomvending til å låte som de tidligere dagene, som var en stil jeg ikke var så glad i. Jeg sier ikke om noe er rett eller galt, men jeg var veldig misfornøyd med min posisjon i bandet. Jeg begynte å se etter et nytt band, som i seg selv ikke er så lett. Du legger ikke ut på sosiale medier at du er misfornøyd i et band og søker et nytt, hehe. Jeg luftet dette kun til noe nære venner jeg kunne stole på, og det var nok via disse betrodde kanalene Mille fikk nyss om situasjonen. Han ringte meg dagen etter bursdagen min, som forresten er 24. juni, dersom bladet er ute innen det og folk rekker å kjøpe presang, haha. Uansett, jeg var på vei fra spillejobb på Hellfest, og var fortsatt litt full. Jeg fikk først en tekstmelding om jeg var tilgjengelig for en prat. Joda, jeg hadde vel mine mistanker om hva han hadde snappet opp. Så fortalte han at Christian Giesler hadde sluttet og lurte på om jeg ville gjøre to jobber i oktober. Dessverre var Dragonforce på turné akkurat da, og jeg kunne ikke akkurat hoppe av for to konserter og komme tilbake når de var gjort. Jeg takket høflig for tilbudet og sa det var dårlig timing. Men takket være at jeg var litt småbrisen fulgte jeg opp med at dersom du ønsker at jeg forlater Dragonforce og blir med Kreator på fulltid, så er situasjonen en annen. For jeg elsker jo virkelig bandet. Mille ble vel litt satt ut, og stotret vel frem et ‘Ja, ok’, hehe. Greit nok, vi tok opp tråden noen dager senere, men det var hovedsakelig sånn det foregikk.
Det ble fjorten år som bassist i Dragonforce. Før dette spilte han gitar i Heavenly. Bassist i Loudblast er han også i tillegg til å traktere de fleste instrumenter i Sinsaenum.
– Hovedinstrumentet mitt er gitar, det er der jeg selv synes jeg utrykker meg best. Jeg begynte på musikkskole da jeg var seks eller syv. Foreldrene oppdaget tidlig at jeg hadde interesse for musikk, og jeg kommer fra et hjem hvor det var mye musikk. Faren min spilte i rockeband som ung og min mor var pianist. På musikkskolen begynte jeg med piano, men gikk over til gitar da jeg begynte å høre på metal, mye grunnet distortion, hehe. Jeg tok noen private gitarleksjoner, med forskjellige lærere. Alle mente jeg var forbi stadiet de kunne lære bort. Jeg var veldig entusiastisk og øvde fire timer om dagen, så jeg hadde vel talent for dette. Eller mulig de var veldig dårlige lærere, haha. Heavenly var mitt første band som hadde platekontrakt, og Herman fra Dragonforce var på en av konsertene våre i Paris. Vi holdt kontakten, og en dag ringte han og fortalte de hadde litt trøbbel med bassisten og lurte på om jeg ville spille bass på tre kommende konserter. Hehe, fortalte jeg ikke tilsvarende historie i ditt forrige spørsmål? Det var snakk om New York, Quebec og Tokyo. Jeg var ærlig på at jeg ikke likte bandet, men siden Herman er en venn og jeg aldri har vært de stedene så takket jeg ja. Så fikk jeg spørsmål om en turne til, på elleve dager, som jeg takket ja til. Etter en uke fikk jeg spørsmål om å bli med fast, noe jeg også takket ja til. Så sånn endte jeg opp med å spille bass i et band jeg ikke likte, haha. Misforstå meg rett, jeg liker power metal, det ga meg mange muligheter og vi hadde det kjempegøy, så jeg har ikke noe galt å si om bandet, selv om det ikke var min favorittstil. Men jeg er veldig takknemlig for årene i Dragonforce. Tradisjonelt tenker man jo å være bassist er han som ikke er god nok på gitar, og i de første årene som bassist var jeg litt frustrert over å kanskje bli oppfattet sånn. Nå har jeg jo spilt både rytmegitar og noen soloer på Dragonforce-plater, jeg spiller gitar i Sinsaeum, så det behovet for annerkjennelse har jeg vokst fra nå, nå er jeg lykkelig over i det hele tatt å være musiker. Jeg er selvsagt glad om noen kjenner meg som gitarist, men også om kjenner meg som en heller dårlig vokalist, haha. Men å bli husket som bassist er kult det, for det er egentlig et jævlig kult instrument. Man noterer seg gjerne vokalen og gitaren, mens bassen ligger under i miksen. Men noen må ha den rollen også.
– Overfører vi dette til Kreator og «Hate Über Alles», tenker du tradisjonell bassing eller er det gitaristen som leker seg på firestrengeren?
– Jeg fikk komplimenter fra bandet at de endelig hadde en ekte bassist. Men jeg har gjort en del produksjon i studio, og ja, jeg har vært han bassisten som aller helst vil spille gitar, og ha bassen høyt i miksen, men nå vet jeg hvor bassen hører hjemme i lydbildet. Jeg sier ikke dette for å virke pretensiøs, og jeg vet ikke om jeg tilfører noe nytt i Kreator, men tilbakemeldingene jeg får er at jeg får bandet til å virke tightere. Teknikken min er den samme nå som da jeg startet å spille bass, noe jeg har gjort nå og da før Dragonforce også. Så jeg tenker det egentlig er opp til deg å fortelle meg om du synes bassen utmerker seg mer nå enn før. Er det låtene eller bassen som har tatt ditt fokus?
– Siden jeg har hørt på skiva i bilen er det låtene og lite enkeltdetaljer som har fått oppmerksomheten.
– Det er bra, for det var det jeg håpet på. Et eksempel er forrefrenget til «Killer Of Jesus», jeg tror det var den første låten vi skrev sammen. På det partiet basset jeg noe veldig, men innså etter hvert at her må jeg støtte låten, ikke leke virtuos. Så derfor er jeg glad du noterer deg låtskrivingen fremfor hvert enkelt instrument. For nettopp flyten var noe vi jobbet veldig mye i forproduksjonen. Det er tross alt helheten som er «Hate Über Alles».
– Du har også låtskriverkreditt for «Dying Planet» som avslutter plata. Denne låta skiller seg litt ut med sin tyngde og er en av mine favoritter.
– Jeg har bidratt litt på hele plata, som for eksempel det tredje solopartiet på låta «Hate Über Alles» og enkelte andre ting. Stort sett har jeg bidratt med arrangering og mindre ting på låter som i hovedsak Mille har skrevet. Dette er låter han kom med ferdige demoer av, som vi finpusset sammen. «Dying Planet» derimot var litt annerledes. Der hadde han kun et par riff og noe tekst, og det var veldig motiverende. Jeg kastet meg på og kom opp med et parti vi kunne bruke som intro, som også gjentas på slutten, samt solopartiet. «Dying Planet» har elementer av black og death metal i seg, og det må nok jeg ta på meg skylden for. Og det er jo selvsagt en ære å være Han Nye å få bidra med så mye på en plate, selv om ikke alt nevnes med låtskriverkreditt.
– Hvilke tilbakemeldinger har du hørt gutta motta om denne nye franske herren?
– Jeg har gjort intervjuer noen år nå, og alltid fått kommentarer på at jeg er beskjeden, og jeg har virkelig ikke ønske om å fremstå som en skrytepave, men nytt blod er jo forfriskende og det er en veldig positiv stemning innad i bandet. Siden jeg har erfaring med produksjon gjorde jeg demoinnspillingene, og det ga meg muligheten til å komme med ideer og bli kjent med de enkelte musikerne på et annet nivå. Du henvender deg ikke til en trommis på samme måte som en vokalist eller gitarist. Jeg var veldig klar da jeg ble med i bandet at jeg ofte sikkert kunne oppfattes som stor på det, men når det kommer til musikk er jeg veldig lidenskapelig og liker ikke å kaste bort tid. Når vi jobber og ideene strømmer på er jeg nok veldig direkte og veldig befalende. Prøv ditt og prøv datt. Jeg kan komme med et eksempel fra 2007. Jeg skulle til NAMM konferansen i Los Angeles, og George Lynch hadde fått med seg at jeg skulle representere ESP. Jeg var der noen dager i forkant og han kontaktet meg og spurte om jeg ville besøke ham i studio siden han jobbet med låter til et nytt album. Hallo! L.A. og George Lynch? Klart man takker ja til å hilse på. Så er man der da, en liten franskmann som kun har gjort et par turneer med Dragonforce, i et studio hvor The Carpenters har vært. Slash tuslet rundt i gangene og jeg hadde jetlag, og alt bare virket helt absurd. Noen timer senere så sitter jeg og påpeker at George Lynch spiller feil på sine egne låter, haha. ‘Nei nei, du skal spille sånn og sånn.’ Hvem faen er du liksom, haha. Men jeg har et vesen som gjør at folk stoler på meg og det hele ble et riktig så trivelig og fruktbart opphold. Og det samme var det da jeg ble med i Kreator. Inviterer du meg i bandet får du ikke en nikkedukke, og jeg ønsker jo også å bevise at de valgte riktig. Mulig jeg høres ut som et rasshøl, men jeg er ikke det altså, hehe. Jeg møtte stor respekt og jeg innrømmer at ikke alle mine ideer er gode, men bandet har vært veldig villige til å teste dem, og jeg har virkelig følt meg velkommen. De kunne jo fort vært en gjeng som påpekte at de har sin måte å jobbe på og sånn blir det. Dette er definitivt fire personer som jobber mot et felles mål, ikke tre pluss en.
– Du er klar over at du kommer til å være Han Nye i mange år fremover? Andi Deris i deres landskollegaer Helloween har vel vært Han Nye nå i tretti år.
– Pussig du nevner de, for min favoritt er «Master Of The Rings». Det er jo den første med Andi, og den kom vel i 1994. Og nå har vel Robert Trujillo vært Metallicas nye bassist i tjue år.
– «Hate Über Alles» åpner med introen «Sergio Corucci Is Dead». For de som kjenner navnet er det kanskje ikke overraskende at denne introen har et snev spagetti western i seg.
– Haha, det var Mille som kom opp med tittelen. Jeg visste ikke at denne hadde tittel før jeg mottok plata. Selvsagt kjenner jeg til introen, det er jeg som spiller de første tonene på gitar. Men jeg har hele tiden tenkt på den som en del av låten «Hate Über Alles» som kommer etterpå, selv om jeg visste det ville bli to separate spor. Jeg liker låten og etter hvert som vi jobbet med den ble det naturlig med disse spagetti western elementene, som du nevner. Da jeg så tittelen, spurte jeg Mille hvorfor. Hvorfor ikke, var svaret, hehe. Det er langt ifra en humoristisk plate, men dette viser at det ligger noe humor under likevel.
– Kreator har selvsagt levd med på tittelen og motivet til «Hate Über Alles» en god stund. Likevel kan det hele oppfattes særdeles tidsriktig.
– Jo, men hvert år kan man finne referanser til dette. Ikke bare krigen i Ukraina nå, eller skillet mellom fattige og rike. Palestina og Midtøsten er andre eksempler, så «Hate Über Alles» er en ganske tidløs tittel. Så er det jo sånn at man legger merke til negative kommentarer på sosiale medier, fremfor et kort «great». Jeg tror det var på videoen til «Strongest Of The Strong» at noen kommenterte bruken av røde flagg, som også brukes på coveret. Dette er jo da fargen på det russiske flagget. For oss er det hele en referanse til første plata og låten «Flag Of Hate». Så det som for oss er ment som et kult hint til den gamle fansen oppfattes da negativt. Av og til må man bare sukke oppgitt. Men det er en sterk tittel og vitner om mye kontraster. Og det gjenspeiler musikken også, det er selvsagt thrash, men også «Midnight Sun» med Sofia Portanet på vokal. Vi har den luksusen at vi kan tillate oss å teste ut nye ting.
– Ja, nærmere førti år skulle det altså ta før Kreator gjorde en låt med kvinnelig vokal.
– Ja, og det er ikke min skyld, tross min bakgrunn i Dragonforce med highpitch vokal. Låten er inspirert av den svenske filmen «Midsommar». Du skjønner, jeg hadde en svensk kjæreste, så jag pratar lite svenska. Jeg lånte filmen til Mille og Sofias stemme gjenspeiler filmens kvinnelige karakter. Igjen vil jeg påpeke den positive energien innad i banden og viljen til å teste ut noe nytt. Artistisk sett er det jo også gøy å ikke gjenta den samme låta ti ganger på en plate. Og variasjon finnes det virkelig. «Strongest Of The Strong» er en mer fengende låt, «Killer Of Jesus» er rett i trynet thrash metal og «Become Immortal» er mer klassisk heavy metal.
– Ja der tenkte jeg umiddelbart Iron Maiden.
– Ja, der falt det seg naturlig å spille galopperende bass som på «Powerslave» plata, så det var også min tanke om den låta. Jeg synes det er veldig kult at gutta er åpne for utfordringer og å teste ut nye ting etter så mange år i bransjen.
– I de senere årene har Kreator innført mer melodi, en retning ikke jeg har satt like stor pris på. Er det sider ved ditt nye band du ikke er like begeistret for?
– Det er ikke noe feil med de to forrige plate, innspilt hos Jens Bogren. Platene er gode de, men de er veldig polerte, som alt annet gjort hos Bogren. Jeg har jobbet mye med han, og han er en god venn, men jeg synes de platene er altfor polerte for Kreator. Mine favoritter er «Pleasure To Kill», «Extreme Aggression» og “Cause For Conflict”, så jeg ønsket at vi skulle gå til litt mer rett i trynet og direkte produksjon. Man kan selvsagt ikke gjøre full u-sving og låte 1986, men man kan finne brutaliteten og intensiteten frem igjen og blande det med dagens muligheter. Nå skulle det vise seg at resten av bandet også hadde snakket om dette, og jeg følte vi fikk til det nå. Så svaret er at jeg foretrekker Kreator som det låter akkurat nå. Arthur Rizk, som har produsert plata, var også helt med på denne retningen, så det hele gikk veldig smidig.
– Kreator spilte på søndagen under årets Inferno-festival i Oslo, og dette var første gang «Hate Über Alles» ble fremført live.
– Vi spilte den som låt nummer to, noe som er veldig vågalt. Vanligvis er «Extreme Aggression» nummer to i settet, men siden låten hadde vært ute et par måneder tenkte vi at den risken tar vi. Og responsen var veldig bra. Og da mener jeg virkelig veldig bra. Det sier jeg ikke bare for å selge låten, og mange av leserne dine var nok der og kan bekrefte dette. Jeg vet jo selv at når man ser et band vil man aller helst høre klassikerne, ikke låter fra en plate som ikke er sluppet, så dette kunne virkelig gått galt. Så dette var en god test, da vi gleder oss veldig til å spille flere av de nye låtene live. Nå er jo egentlig alle de gamle låtene også nye for meg å spille da, haha. Resten av bandet ville sikkert kun spilt den nye skiva i sin helhet, men det må vi innse hadde fungert dårlig hos fansen.
– Vi har nevnt «Pleasure To Kill», som var mitt første møte med Kreator, da jeg som tolvåring fikk den spilt av en eldre nabo. Denne plata har en viktig rolle i Netflix-serien «Dark».
– Jeg elsker serien, selv om jeg datt litt ut i sesong tre, da ble det litt for mye. Da ble jeg på slutten av episodene sittende å glane på telefonen, hehe, men de to første sesongene er gode. Jeg tror nok en del har sjekket låta og Kreator i etterkant av serien, så for oss var dette veldig morsomt.
– Men versjonen med gatefoldcover i serien, som skal foregå i 1986, kom jo først i 2017.
– Hehe, ja det er sant. De færreste bryr seg nok om det, men da kan du slå i bordet med at JEG bryr meg.
– Turnelista til Kreator begynner å fylle seg opp. I høst legger dere ut på turne med Lamb Of God. Men Norge står ikke på lista.
– Ikke? Jeg har lista foran meg nå, og du har jammen helt rett. Det var rart. Og synd. Det er alltid kult med en tur til Oslo og bla litt i skiver på Neseblod. Men det jobbes med en mer turneaktivitet til neste år, uten at noe er offisielt enda.
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2022