Napalm Records
Sjefs-synderen K.K. rider igjen, og klarer han å holde seg fast i salen denne gangen også? Det er jaggu såvidt, for K.K. kjører på det remmer og tøyler kan holde. Med andre ord, her er det full galopp og ville vesten gjennom ni heseblesende låter. At K.K. fortsatt har mange fete riff innabords er det ingen tvil om, men stor låtskriverkunst er dette dessverre ikke. Det blir rett og slett litt for statisk og anmasende i lengden for min del. Heldigvis glimrer Ripper Owens med strålende vokalprestasjoner, og han bruker toneregisteret sitt på en utsøkt måte skiva igjennom, noe som bryter opp den beinharde riff-bonanzaen. Fete klassiske heavy metal-riff og gnistrende soloer er tøft det, og få er bedre enn K.K. på akkurat det, men som sagt mangler de virkelig gode låtene. “The Sinner Rides Again” er langt ifra dårlig, og er du Judas Priest-fan i likhet med undertegnede, er det heldigvis en del å kose seg med her. Slik som albumets beste spor “Reap the Whirlwind”, “Keeper of the Graves” og ikke minst “Hymn 66”. Sistnevnte låt går roligere for seg tempomessig og kan tidvis minne om klassisk 70-talls Judas Priest hvis du legger godviljen litt til.
Dessverre sitter jeg igjen, nok en gang, med følelsen av å ha hørt på First Price-utgaven av Judas Priest. Det smaker helt greit når en er sulteforet, men ikke så mye mer. Ingen skal ta fra K.K. legendestatusen og at han fortsatt er en glitrende gitarist er det heller ingen tvil om, men å bare fyre på med alt av kuler og krutt er ikke alltid resepten på en knakende bra skive. Det blir på en måte “Painkiller” på anabole steroider, men uten den samme substansen i bånn. Men som sagt er du Judas Priest-fan, kan det tenkes at det stiller sulten frem til mars.
3.5/6 | Pål J. Silihagen
Utgivelsesdato 29. september 2023