Fra verdens navle Flekkefjord kommer et relativt nytt bekjentskap i form av Kardang. Bandet består av en rekke rutinerte karer som nå ønsker å sette Sørlandet og resten av verden i brann med gassen i bånn med sin fengende og energiske rock. Lettere inspirert av klassisk rock og hard rock fra gamle dager har bandet allerede gjort seg bemerket i utlandet med positiv oppmerksomhet og gjennomgående gode anmeldelser av sitt debutalbum “We Ain’t Dead Yet”. Det ryktes også at karene leverer heseblesende og imponerende konserter på høyoktan. Hvem er så denne gjengen fra Flekkefjord? Det ville vi finne ut av, men da nesten samtlige av bandmedlemmene deltok i intervjuet over telefon siteres de kollektivt som Kardang.
Tekst: Pål J. Silihagen
Livefotos: Kjell Solstad
– Heisann, og gratulerer med strålende anmeldelser i det ganske utland. Hvem er dere egentlig?
– Vi er nå en gjeng med karer som prøver å spille litt rock ‘n’ roll og de fleste av oss har holdt på en stund med diverse andre band opp gjennom årene. Så fant vi ut av vi skulle prøve oss på dette. Det startet rett og slett med at vi var lei av ny musikk og mangel på rock ‘n’ roll, så da måtte vi samle sammen et band og gjøre noe med det. Alle i bandet var gira på å gjøre det samme.
– Og hvordan kom dere på det ganske originale navnet Kardang? Det første som slo meg var at dette var en gjeng bilentusiaster som fant en mindre kjent del på bilen å kalle opp bandet etter, men det klinger jo bra.
– Det var litt vanskelig å finne et navn. Ofte blir det mange teite forslag, men plutselig var det noen som foreslo Kardang og da var det gjort. Det kan uttales på alle språk og alltid med en skikkelig snert. Det passer veldig bra til musikken og det høres tøft ut, synes vi.
– Joda, absolutt et tøft og ganske originalt bandnavn. Turbo hadde ikke vært like originalt kanskje. Men litt over til inspirasjonskildene deres. Det er lett å høre at dere liker AC/DC, men det skinner også igjennom inspirasjon fra sørstatsrock og til og med litt glam metal. Jeg antar at dere har litt ulike musikalske bakgrunner?
– Det er det ingen tvil om, men vi har vel stort sett vokst opp med den samme musikken. Kiss, Iron Maiden, AC/DC, Chuck Berry, Judas Priest, Cinderella og D.A.D. for å nevne noen. Likevel blir det noen forskjeller og det gjør jo bare at det blir litt mer variasjon i låtene. Uansett så ville vi lage en skive fylt med fengende låter som får folk i godt humør og vi håper folk liker det de hører.
– Etter anmeldelser å dømme så er det vel ingen tvil om at mange liker det dere gjør, også utover landegrensene. Jeg leste at dere har fått bra med spilletid på radiostasjoner i Canada, Spania, England og til og med det store Amerika. Er det slik at det er lettere å jobbe mot utlandet med musikken deres?
– Ja og nei. Det er kjempekult å få spilletid på radio i utlandet, men vi har også gjort mange konserter her i Norge med god stemning, og det har blitt spilletid på radio her hjemme også. Men selvfølgelig er det morsomt at vi legges merke til utenfor Norge også.
– Hva er så planene for bandet videre i og med at det er udelt positiv oppmerksomhet. Har dere fått noen spennende spillejobber fremover?
– Ting rører på seg og vi har allerede gjort noen mindre festivaler og mange konserter. Blant annet skal vi spille på Rock the Boat i september, og det blir stas. (Det ble det! Les rapporten her! Red. anm.) Dit skal både Jørn Lande og Treat, blant andre. Vi får bare håpe det ikke blir altfor høy sjø. I tillegg jobbes det selvfølgelig med bookinger frem i tid og vi er klare for det meste vi. Vår bookingmann jobber iherdig med både spillejobber og promotering. Interessen og tilbakemeldingene er bra, og det setter vi pris på.
– Så hvis de ringer fra Tons of Rock så er dere klare neste år?
– Hehe, det sier vi ikke nei til så klart, men det er vel kanskje litt for tidlig for oss, Så store er vi ikke ennå, men vi håper jo selvfølgelig at det blir mye å gjøre fremover. Det skal ikke stå på oss ihvertfall.
– Hvordan fikk dere gitt ut og finansiert albumet? Plateselskapene står ikke i kø for å gi ut norsk rock.
– Vi har gjort det meste for egen maskin og for egne penger, sånn har det blitt. Men vi har ikke brydd oss om det for vi ville lage en skive med låter som vi selv liker og da ble resultatet “We Ain’t Dead Yet”. Det er altfor lite rock ‘n’ roll som gis ut og det er vel ingen tvil om at folk nesten er sulteforet på rock. Mange tilbakemeldinger har som fellesnevner at “Det finnes ikke band som dere lenger”. Og da virker det som om vi klarer å fylle et tomrom og at folk får stilt sulten er jo bare bra. Når vi i tillegg får gjøre noe av det vi virkelig liker aller best så er det jo vinn-vinn.
– Jeg kan si meg helt enig i det selv om det riktignok gis ut mye ny og bra musikk fortsatt, men kanskje ikke helt i deres segment. Der har dere nok truffet spikern på hodet etter tilbakemeldingene å dømme. Hvor går så veien videre for Kardang?
– Som sagt så er det mye som skjer fremover og vi jobber videre med å selge oss inn hos festivaler og generelt alle steder som er interessert i skikkelig rock. Vi er fortsatt små i den store målestokken, men vi håper jo at det skal endre seg og det er viktig å være tålmodig og bygge lag på lag. Roma ble ikke bygd på en dag. Vi lover ihvertfall at vi skal gi full gass og litt til.
-Takk for praten og lykke til videre og så ses vi kanskje på Tons Of Rock eller Sweden Rock neste år.
– Haha, det håper vi og.
Først publisert i Norway Rock Magazine #5/2022