Kategorier
Intervjuer

Kaizers Orchestra – Ompa-feber i post-pandemiske Norge

De er flinke til å eksploatere uforvarende muligheter, men Kaizers Orchestras styrke beror først og fremst på evnen til å male med bred pensel, gjerne i multiple lag, utpønske selvreferensielle konsepter, forbli tro mot eget etos, tilvirke unik musikk, og trollbinde publikum på multimedialt nivå. I 2023 er det ti år siden sekstetten mønstret av, på topp av karrieren. Ti års abstinens er lenge nok, synes både band og fans.

Det digitale systemet havarerte i Trondheim da man åpnet for billettsalg til neste års Kaizers Orchestra-konserter. På rekordtid solgte bandet ut 56 konserter, fordelt på landets fire største byer. Samme dag kunne Platekompaniet meldte at de skuflet ti enheter i minuttet av dobbeltalbumet ”Greatest Hits”. Det hersker Kaizers-feber, og til å øse av refleksjon overfor Norway Rock Magazine stilte bandets førsteskanse av Janove Ottesen, Geir Zahl og Terje Winterstø Røthing; alle tre ulastelig antrukket i uniform av sort og hvitt.

-Dette har gått over all forventning, innrømmer Winterstø. -Når man booker konserter så håper man på det beste, men ingen trodde vi skulle selge ut alle disse konsertene på såpass kort tid. Vi hadde planlagt masse promoteringsarbeid fremover, som vi nå slipper å forholde oss til, da billettene solgte seg selv. Hvilken gigantisk opptur.

-Billettsystemet knakk sammen i Trondheim…

-Og det beklager vi sterkt, smiler Zahl og Ottesen.

-At bandet skulle gjenoppta virket har ligget i dagen, forteller Winterstø. -Vi booket 2023-konsertene like før Covid-19 traff Europa, og følgelig unngått pandemiske kanselleringer. Litt flaks skal man ha.

-Turnéen ble utferdiget for tre år siden, da vi reflekterte rundt hvordan vi ønsket å operere som fremtidig liveband i Norge, melder Ottesen. -Vi entes om et opplegg og booket alle disse konsertene. I mellomtiden har vi utarbeidet strategier for å legge ut mystiske følere og spor på internett, som kulminerte i en festsprakende kunngjøringsdag. I stedet for at fansen skal bli fortalt at ”Nå er det konsert, kjøp billett”, så ønsket vi å bli gjenoppdaget som band. Det er morsommere, både for oss og publikum, å la seg spore via koder og hentydninger, som igjen kan spre seg internt i fanbasen og bli snakket om. Slik bygger man noe unikt.

-Vi leker litt med folks følelser, medgir Zahl, uten å fremstå særlig skyldtynget.

-Den overveldende responsen ble ikke tatt for gitt, presiserer Winterstø, -det forelå ingen garantier.

-Dere tre har musisert på andre hold mens Kaizers Orchestra lå brakk, og det er gjerne slik at enhver kunstnerisk erfaring som høstes utenifra gagner ens moderband…

-Absolutt, sier Ottesen. -Jeg har gjort teaterstykker og musikaler, deriblant ”The Mute”, som vant Hedda-prisen. Det er blitt seks soloplater, og videre har jeg produsert album for andre artister, inklusive Skambankt og Morten Abel. Alt dette bibringer uvurderlige erfaringer når vi skal sette sammen nytt Kaizers-show. Og da har vi kun nevnt mine prosjekter. Øvrige Kaizers-medlemmer har også holdt seg musikalsk aktive. I tillegg er vi blitt eldre, noe som er en god ting da man gjerne blir litt klokere, mer sindig og takknemlig med årene, og kan glede seg mer over det forestående.

-Står nytt studioalbum på bandets umiddelbare agenda?

-Vi stiller med ny musikk i oppakningen, men kan foreløpig ikke love album. Først må vi øve oss gode. Du hører derimot fra videotraileren som foreligger at vi har ny musikk på gang, og så får man se om det svirrer tilstrekkelig med idéer til å tenke studioplate.

-Det er musikk vi driver med, så ny musikk og nye konsepter vil alltid være forlokkende. Dette er et interessant område å peile seg inn på, for å se hva vi er kapable til å utrette. Vi er sugne på å gjøre ny plate – det er en mystisk prosess å initiere – men vi kommer til å bruke tid, først og fremst på å bli kjent med hverandre igjen, musikalsk og mellommenneskelig, og til å opparbeide en trygghet som gjør at vi tør å la hemningene fare. Ny musikk er vi åpne for, oppsummerer Zahl.

-Verdighet og integritet ligger implisitt i Kaizers-universet, og først nå lanserer dere et antologisk fonogram. Hvem har kuratert ”Greatest Hits” og hvilke kriterier er lagt til grunn for låtseleksjonen?

-Med tanke på at vi skal spille live igjen, endog overfor en ny generasjon, så føltes det naturlig å smi samlealbum til å gi yngre nysgjerrige svar på hvorvidt bandet nærer andre bra låter enn ”Hjerteknuser”. Svaret er ”ja”, men i stedet for at du skal pløye deg gjennom 160 spor via Spotify, kan du konsentrere deg om disse 20, som vi i bandet holder for å være kvintessensiell Kaizers Orchestra. Og får du fot for repertoaret står du fritt til å sjekke ut de enkelte albumene. Grunn nummer to hviler på vårt medeierskap i platetrykkeriet T-Time Vinyl Plant, hjemmehørende i Stavanger; noe som gir enestående muligheter til å presentere morsomme ting, og da synes jeg vi plikter å levere. Digitalt er det ingenting å hente i en ”Greatest Hits”-pakke –

 hvem som helst kan forordne en spilleliste –  men en dobbel-LP blir noe annet. Forhåndssalget har visstnok vært formidabelt, smiler Ottesen. Zahl følger opp:

-Det er så mange algoritmer og øvrige faktorer som spiller inn i den digitale sfæren at det fort blir veldig upersonlig. Men det er ok – la den delen av verden eksistere på sine premisser. En fysisk ”Greatest Hits” stikker imidlertid dypere, hvor bandet selv presenterer den best tenkelige Kaizers-kompilasjonen. Noen få bidrag tilkom utenifra, fremmet av sjefen for Petroleum Records, som nominerte et par glemte låter med reell hit-status. Litt hjelp til å se det store bildet takker man selvfølgelig ja til, i og med at det er tilkommet en ny generasjon som oppdaget bandet med ”Hjerteknuser”. ”Greatest Hits”-pakken er ment å si: ”Hvis du liker ”Hjerteknuser”, sjekk ut dette; det er disse låtene ”Hjerteknuser” står på skuldrene til”.

-Jeg registrerer at ikke én eneste låt fra ”Maskineri” vinner innpass på samleskiva.

-Når du sier det… Vi har gått for låtene som viser essensen og bredden av bandet, forklarer Ottesen, -og da ble det rett og slett ikke plass til ”Maskineri”-øyeblikk. Klart, det vil alltid finnes folk som er dypt uenige i antologiske vurderinger; særlig blodfansen, som har det med å rangere rare, obskure ting av typen ”Sorti” eller ”Tokyo Eyes Til Clementine” som det ypperste fra katalogen vår. Det er som om de vil vise at de kjenner selv den mest lyssky musikken vår, og da må vi ta ansvar og si: ”Takk for at du er såpass fan at du digger det mest obskure vi har, men faktum er at ingen av låtene du nevner sorterer blant bandets beste arbeider, og det må du bare slå deg til ro med”. Det er gode musikalske grunner til at både ”Sorti” og ”Tokyo Eyes Til Clementine” ble gjort til bonusmateriale i sin tid.

-Dette blir også et subjektivt anliggende, innskyter Winterstø: -Ingen vil være hundre prosent enige i hvilke 21 låter som skal få definere bandet.

Zahl filosoferer litt rundt ”Maskineri”:

-Hva gjelder nevnte 2008-album så finner man kanskje ikke de mest bemerkelsesverdige låtene her, og noen av platas høydepunkter ble ikke tilvirket på adekvat vis, produksjonsmessig. Vanskelige avveininger må gjøres. Personlig er jeg veldig glad i ”Maskineri”, og finner umiddelbart 5-6 låter på plata som sikkert kunne ha figurert på en kompilasjon, uten at de dermed utgjør milepæler, i motsetning til samtlige ”Greatest Hits”-forekomster plukket fra ”Ompa Til Du Dør”; disse er så fundamentale at det ikke går å komme dem forbi.

Ottesen samtykker:

-”Greatest Hits” favner en overvekt av stoff fra henholdsvis ”Ompa Til Du Dør”, ”Maestro” og ”Violeta, Violeta Vol. 1”, som er de tre viktigste platene våre.

-Litt gledelig er det å se at en B-side-rakker som ”Sigøynerblod”, fra 2002-EPen ”Død Manns Tango”, innlemmes det gode selskap.

-Låten inkluderes fordi den er signifikant i forhold til utviklingen av vårt signatursound. Selv om vi i senere tid ikke skrev mye musikk i stil med ”Sigøynerblod” vurderes den som vesentlig for bandets kunstneriske reise. Vi var innom mange ulike sjangre i løpet av 13 år og sitter på en kul diskografi man har all grunn til å være stolt av, også med tanke på at vi aldri har vært et kommersielt popband. Alle erkjenner at Kaizers Orchestra ikke minner om formattert pop; snarere alternativ indierock med særpreg i musikk, arrangement, instrumentering, dialektikk og det visuelle. Lista over unike elementer er lang, og summen utgjør Kaizers Orchestras sterkeste kort. Katalogen, samt måten vi har satt det hele sammen på, fremstår diger og uforlignelig. Samtidig må det være lov si at det per nu eksisterer langt mer spennende musikk i Skandinavia og Norge, enn i for eksempel Tyskland og Østerrike. Nordisk film og musikk er i vinden, og det liker vi.

-Dere har alltid båret til skue en evne og vilje til det uforutsette, og sånn sett får et album som ”Maskineri” en slags egenverdi, selv om jeg skvatt og rynket på nesen ved vårt første møte.

-Jeg skvatt også første gang ”Maskineri” ble avspilt, ler Winterstø. Zahl forfekter platas valør som kunstnerisk springbrett:

-Det er en underkjent utgivelse. I kulissene er ”Maskineri” uhyre viktig. Albumet åpnet dørene til mye av det som fulgte etterpå. Ikke alt på plata er vellykket – det får stå sin prøve – men skiva reiste en portal vi ikke visste at vi hadde tilgang til. Om man går litt lei av det ur-keiserlige uttrykket kan man fint plukke frem ”Maskineri”, som anskueliggjør helt andre sider av bandet.

-Jeg har ikke problemer med låtmaterialet, presiserer Winterstø, -men skvatt litt over endelig miks og produksjonen, som ikke klinger særlig Kaizers Orchestra. Det holder lenge med én slik skive.

-Først i ettertid slår det meg at vårt multiinstrumentale geni, Stian Carstensen, bidrar både på debutalbumet og den påfølgende EPen. I tillegg oppviser ”Ompa Til Du Dør” en overskuddsflora av nydelige stryker- og blåserarrangementer. Hvor mye tid og spenn gikk med til å forrette klassikeren?

-Mindre enn man skulle tro, hevder Ottesen. -Jeg husker ikke det eksakte budsjettet, men vi spilte inn tre låter per dag, og inklusive miks forløp hele prosessen på ni dager.

-Dette til tross for at vi selvfølgelig støtte på problemer underveis. Jeg husker vi sleit med ”Resistansen” og ble tvungne å koke opp et helt nytt arrangement; et arrangement Janove drømte frem en natt. Vi jobbet intenst og altoppslukende døgnet rundt. La oss ikke glemme våre gode hjelpere. Stian Carstensen er nevnt. I tillegg nøt vi godt av kompetansen til lydtekniker Jørgen Træen, som unektelig bidro til at bandet klinger såpass godt på sin debutplate, fastslår Winterstø. Zahl følger opp:

-Hvis vi merket at noe ikke fungerte kunne vi henvende oss til kyndige Træen eller Carstensen, vel vitende om at bandet og materialet var i trygge hender.

-Jeg unnet meg nylig et gjensyn med Leiv Igor Devolds makeløse film ”Den Tilfeldige Rockestjernen”, som foruten å portrettere bandets eiendommelige organist og maskot, Helge Risa, sågar fungerer som en Kaizers Orchestra-dokumentar.

-Vi liker særlig filmens form og dens drøm- og virkelighetsfusjon, ivrer Zahl. -Man vet aldri helt hva som foregår i realtid og hva som sogner til drømmenes verden. Det må presiseres at dette helt og holdent var Igor Devolds kunstneriske prosjekt. Han fulgte bandet over mange år.

-Og bedehus-Helge er klar for en ny runde med fandenivoldsk Kaizers Orchestra?

-Vi håper jo det, selv om ingen har spurt ham ennå, smiler Zahl. –Nei da, Helge gleder seg voldsomt.

-Jeg kan ikke dy meg fra å steppe inn i rollen som irrasjonell blodfan, og ynder å si at jeg gjerne skulle sett ”Fra Sjåfør Til Passasjer” og ”Drøm Hardt” inngå i ”Greatest Hits”-settet; disse innestår smektende Kaizers-tristesse av ypperste merke.

-”Smektende Kaizers-tristesse” klinger mektig godt, synes Zahl. -Debutplata representeres med seks låter. I tillegg til ”Fra Sjåfør Til Passasjer” vil ”Bris” listes som favoritt hos mange, men et sted må grensen nødvendigvis gå. ”Drøm Hardt” ville spise i overkant mye plass, med åtte minutters varighet. Men takk allikevel, det er kult at det finnes mange flere kompilasjonskandidater. Alle med kjennskap til Kaizers-katalogen vil presentere hvert sitt favorittutlegg. ”Greatest Hits” er i hovedsak myntet på de som ikke har stiftet bekjentskap med andre låter enn ”Hjerteknuser”, konkluderer Zahl. Alle tre fastholder at ”Hjerteknuser”, uavhengig av høstens plutselige popularitet i den yngre befolkning, hadde endt på antologien, da dette rett og slett er bandets største hit. Ottesen redegjør:

-Ting tar tid i en post-pandemisk verden preget av krig. Vi jobbet med ”Greatest i et helt år, og dens endelige form har ingenting med siste måneders tildragelser å gjøre. T-Time Vinyl Plant, platetrykkeriet i Stavanger, er nå blant det beste og kjappeste i Europa. Vi kan levere førsteklasses vinyl på raskest mulig tid, og siden Kaizers Orchestra er medeiere så skjenkes vi førsteprioritet. Det innebærer at vi når som helst kan igangsette produksjoner, uten å forholde oss til kødannelser i ordremottaket, hvilket er utrolig kjekt.

-Da skylder jeg å gjøre herrene oppmerksomme på at det i øyeblikket kun er ”Ompa Til Du Dør” og ”Evig Pint” – platene som innehas av bandets forhenværende plateselskap, Broiler Farm – som er tilgjengelig for ordinært LP-salg.

-Det er flere år siden de øvrige platene ble utsolgt, og tidligere hadde vi ingenting med produksjonslogistikken å gjøre. Ting endrer seg som medeiere i vinyltrykkeri. Initiativet til T-Time Vinyl Plant oppsto fordi vi brenner for saken og synes fabrikken danner et flott tilskudd til en samlet bransje. Som yrkesutøvere kommer vi uvanlig tett på produksjonsprosessen og får være med på å detaljutvikle. Vi har bevisst latt være å utstede eldre plater på nytt, både inn- og utenlands, i påvente av å gjenoppstå som band. Tiden vil vise når vi fyller opp lagrene til musikkforhandlere, men vi er oss angjeldende ansvar bevisst.

-Hvilket Kaizers Orchestra-album har vært morsomst å tilvirke, og hvilket var det mest slitsomme?

-Jeg tror vi er relativt enige herom, mener Ottesen. -For meg var innspillingen av ”Maskineri” i Berlin jævlig tung. Andre i bandet vil muligens trekke frem ”Evig Pint” som den prosessuelle bølgedalen. I motsatt ende av skalaen figurerer ”Maestro” og ”Violeta, Violeta Vol. 1”.

Zahl og Winterstø nikker bekreftende.

-”Evig Pint” angir unektelig en strevsom periode å jobbe seg gjennom, sier Zahl, -og det kan ha å gjøre med at vi på daværende tidspunkt ikke var fullt restituerte etter ”Ompa Til Du Dør”-sirkuset. Vi var unge og bevilget kun én måned fri, men ville vært tjent med større hvileskjær. ”Evig Pint” var tung, men vi høstet noen umistelig gode erfaringer og låter fra den skiva også.

Winterstø følger opp:

-Med ”Maestro” økte selvtilliten i studio, og som ensemble kom vi styrket ut av ”Evig Pint”. ”Maestro” forløp som et destillert overskuddsprosjekt hvor alt fløt uhindret og entusiasmen sto i taket. Personlig trivdes jeg veldig godt med å nedfelle ”Violeta, Violeta Vol. 2” også, fordi innspillingen ble underlagt en betydelig råskap.

-Om man skorter til rockehistorien er det omtrent ingen forunt å følge opp et massivt yndet debutalbum uten pinsler…

-Det hersket dessuten personlige problemer innad i bandet, som ikke gjorde ”Evig Pint” det grann lettere, røper Winterstø, og Zahl utdyper:

-”Ompa Til Du Dør” red majestetisk på overraskelseseffekten; forut for høsten 2001 var vi et ubeskrevet blad her til lands. Vi påførte hele Norge granatsjokk, musikalsk og visuelt. Når overraskelseskruttet er brent av må man tenke nytt, og det er ikke alltid lett.

Ottesen overtar:

-Vi turnérte ”Ompa…” så voldsomt at folk begynte å gå lei. Det førte til ublide mediekommentarer som ”Nå skal disse lettbeinte sirkus-tivoli-musikerne holde konserter igjen”, hvorpå ”Evig Pint” endte som en demonstrasjon på at vi er fullt kapable å oppføre tung, mørk og seig rock. Platas tittel er selvfølgelig ikke tilfeldig valgt; albumet er vårt mørkeste og tyngste, forrettet som et tiltalesvar. Vår daværende bassist, Jon Sjøen, hoppet av midtveis i turnéen. Det hadde vært personlig tungt for ham i lengre tid å kombinere familieliv med bandet. Dennes erstatter, Øyvind Storesund, viste seg å være et optimalt valg, både musikalsk og sosialt. Han er fremdeles Kaizers-medlem. ”Maestro” var den første plata vi gjorde med Øyvind, og stemningen i bandet var ekstatisk, med nylig undertegnet kontrakt for Universal Tysklands rockeavdeling, simultant med en nyvunnen frihet fra kontraktsforpliktelsene kontra Broiler Farm. ”Maestro” markerte starten på noe nytt. Vi var flinkere i studio og fikk mye finere lyd. Etter skrellet av et debutalbum representerer ”Maestro” bandets første høydepunkt, og det skapte vi egenhendig. ”Evig Pint” utgjør derimot et litt labert kapittel.

Winterstø er enig:

-Jeg tror vi overvurderte oss selv rundt ”Evig Pint”, og fikk oss et par turer ned i kjelleren etter å ha satt opp mandags- og tirsdagskonserter i bygde-Norge. Året før ga vi 150 konserter. Vi spilte hver dag, gjerne på mindre steder, og fikk idéen om å kjøre et mer komprimert løp som innbefattet konsert i Hamar på mandag og tirsdag.

-Et godt råd til alle: Don’t do it! hoier Ottesen. -Det ender i økonomisk katastrofe. Kloke av skade har vi for 2023 satt opp konserter fra og med onsdag til og med lørdag i landets fire største byer.

-Dere gjør som King Crimson og avholder flere konserter på ett og samme sted, så slipper man den hersens reiselogistikken.

-Riktig. Å være konstant på reisefot er ikke kult, men en hovedårsak til hvorfor 2023-turnéen leser slik som den gjør. Kaizers Orchestra én måned til ende på Byscenen i Trondheim forekommer meg helt fantastisk.

-Det er også derfor vi er store King Crimson-fans, bemerker Zahl tørt.

-Nils Henrik Smith skriver angivelig på boka om ”Ompa Til Du Dør” i Norske Albumklassikere-serien til Falck Forlag. Er dette en sambygding av bandet?

-Han kommer fra Bryne, og jeg har selv bestilt boka, som skulle vært ute i april, men som stadig forskyves. Jeg aner ikke hvor i prosessen Smith befinner seg, men har sagt meg villig til å besvare eventuelle spørsmål. Siden ble dert tyst, bortsett fra at vi nylig mottok et par manuskriptsider som kanskje gjør omskrivning nødvendig. Han er først og fremst fotballjournalist, og har brukt mye tid i senere år på å skrive om Erling Braut Haaland, opplyser Zahl.

-I øyeblikket er bokas status ”Forventes i 2023”.

-Akkurat. Jeg kjøpte boka om St. Thomas’ ”Hey Harmony”-album i samme bokserie, for å se hva dette innebar, og kan i alle fall si at albumklassikerboka om Kaizers Orchestra vil fortone seg radikalt annerledes.

-I hvilken sammenheng var det at Tom Waits lot seg begeistre av Kaizers Orchestra?

-Vi sognet til samme plateselskap i Belgia, forteller Ottesen med dårlig skjult stolthet. -Sjefen der nede var i tillegg kompis med Waits, og tok tradisjonen tro med seg en neve europeiske plater over til Waits da han skulle besøke fyren. Etter litt ble jeg oppringt av belgieren med personlig hilsning fra Tom Waits, som hadde sagt: ”Du må hilse Kaizers Orchestra og si at jeg ikke greier å få ”Ompa Til Du Dør” ut av bilstereoen.” Hver morgen og ettermiddag kjørte han ungene sine til og fra skolen, og de dundret plata vår sammenhengende i to måneder. Hele familien sang visstnok med.

Winterstø: -I tillegg har han fremmet flere offisielle og fordelaktige uttalelser om Kaizers Orchestra.

Zahl: -Tom Waits har ved ulike anledninger listet ”Ompa Til Du dør” som en av sine favorittplater.

Ottesen: -Da han ble bedt om å navngi sine ti favorittalbum gjennom tidene så havnet ”Ompa Til Du Dør” på sjuendeplass. Det er hinsides flatterende at vårt store idol holder oss for å være et favorittband. Plateindekseringen hans ble for øvrig fylt av legender som Frank Sinatra, Leonard Cohen og Gavin Bryars. Hvilken fin liste å havne på! Én ting er å få dette verifisert via trykte medier eller telefon, men Kaizers var sågar velkomne til å bivåne Tom Wais live når det måtte passe, fikk vi vite. Da han opptrådte i Berlin tok vi ham på ordet, Terje og jeg, og ankom konsertlokalet som spesialinnbudte gjester. Sånt glemmer man ikke med det første.

-Det foreligger formodentlig mange komponenter som bidrar til svar på dette spørsmålet, men hva er det som gjør at Kaizers Orchestra, mot all statistikk, bare blir større og større?

-Jeg tror ikke vi skal begi oss inn på en vidløftig analyse herom, men bare svare generelt: Måten vi har forvaltet Kaizers Orchestras musikk og image på er tydeligvis den rette vei å gå, mener Ottesen. Zahl overtar:

-Jeg tror du selv rørte ved kjernen av dette ved å nytte ord som ”verdighet” og ”integritet”, karakteristika som er genuint nedfelt i ensemblet vårt. Det går ikke å jukse seg frem til integritet. Innsatsen, i alle ledd, er samvittighetsfull, og det tror jeg publikum sanser og tar ad notam. Vi er en trygg havn å oppsøke for virkelig god musikk. En anskuelsen har slått rot i befolkningen om at vi tåler tidens tann og skiftende trender. Når folk forsøker å sable oss ned finnes det nok av gode krefter som løfter oss opp, fordi vi utgjør et genuint band.

Winterstø: -Kaizers er ikke diktert av mote, og står kanskje mer tidløst i stormen enn gjengse popmusikk.

Ottesen: -Verken i 2001 eller i dag er vi nevneverdig farget av tonespråk eller lydbilde du finner hos rådende popartister. Vi bygde Kaizers Orchestra til noe kjempestort, album for album, i Norge og Europa, og formådde det kunststykke å gi oss på topp. Videre greide vi å vente i ti år uten å utvanne eller besudle arven, innen vi relanserer bandet på en smart og gøyal måte – da selger du 80.000 billetter på fjorten minutter. Ingen sier at dette er enkelt, særlig ikke å pause i ti år.

Winterstø: -Hovedårsaken til at vi klarte å stoppe i 2013 var at oppbruddet ble planlagt, i konsensus, fem år i forveien. Uansett hvordan trilogien og påfølgende konserter forløp så skulle vi gå hvert til vårt etter september 2013.

Ottesen får siste ord:

-Kaizers Orchestra er vårt liv og som sådan svært dyrebart. Det er vi som har skapt dette sammen, som kompiser, fra ingenting, og vi vokter og forvalter arven med hjertet, hvilket løyver troverdighet.

Tekst: Geir Larzen

Foto: Stian Andersen

Først publisert i Norway Rock Magazine #6/2022