Mascot
Med ny look slipper Joe Lynn Turner ny musikk. Den velkjente parykken er borte, og tilbake står Turner med blank isse og blanke ark. Issen forblir blank, men arkene har fått en dugelig runde med fargestifter, og et blytungt album ser dagens lys. Det starter rett på sak, med doble basstrommer og nedstemte gitarriff. Turner har nådd småpene 71 års alder, men viser ingen tegn til å roe ned, snarere tvert imot. Både musikk, signert Peter Tägtgren (Hypocricy, PAIN, Lindemann), og tekster bærer preg av et mørke vi ikke har hørt fra Turner siden «Slam» (2001) eller Mothers Army-skivene. Belest som han er, finner han inspirasjon i de mest esoteriske tekster, bibelen og okkultismen, noe «Belly Of The Beast» bærer sterkt preg av. Massive mannskor synger suggererende «Tortured Soul» så nakkehårene stritter i alle retninger. Det er nærmest så man blir litt mørkeredd til tider.
«Dark Night Of The Soul» er albumets mest personlige, ettersom den tar for seg hjerteinfarktet han fikk i 2018. Stemmen er like kraftfull som før, noe som er imponerende, med tanke på herremannens alder, og enkelte av konsertopptakene man har sett. Han styrer fornuftig unna de store høyder, men bærer heller mellomregisteret med bravur. ‘Give me a kiss like Judas’ synger han på «Tears Of Blood», og man føler man har forrådt mannen personlig. Han låter troverdig gjennom hele albumet, og det er klart at han har lagt sjela si i tekstene denne gangen også. Tägtgrens gitarer er tette og kompakte, og riffene treffer midt i fleisen gang på gang, det er tydelig at duoen har hatt et godt samarbeid gjennom hele prosessen, helt siden de startet skriveprosessen med låta «Don´t Fear The Dark». Det er bare å håpe på mer musikk fra disse to. «Fallen World» er nok et dystert kapittel, med linjer som ‘Greed and corruption on the eve of destruction‘.
Turner har virkelig gått i dypet av sitt mørke jeg, og gir det glatte lag til de globale storforetak, korrupsjon og storpolitikkens truende skyer. Det er nesten så man føler mannens personlige tolkning av Dantes Inferno. Denne utgivelsen kommer garantert til å ende opp på toppen av mange hans fans´ lister i 2022. Riffene er drivende godt gjennomførte, tekstene og melodiene sitter som hånd i hanske, og produksjonen sitter rett i ryggmargen (Intervju med Joe Lynn Turner i nyeste nummer av NRM! Kjøp det her!)
5/6 | Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 28.oktober 2022