Warner
Det finnes legender og det finnes legender. Lenge før Skandi-rock var et begrep frekventerte Binzer og hans D-A-D jevnlig på selveste MTV og har holdt det gående siden. Men de siste årene har sjefen startet opp litt på egenhånd da hans hovedgeskjeft tar ei lita pust i bakken, som i 2017 da han slapp sin solodebut “Dying Is Easy” til store ovasjoner over en jevnt samlet rockepresse. Og nå som Covid-19 herjer land og strand rundt måtte moderbandet atter en gang tre litt til side – denne gang ufrivillig, så da var det ingen vei utenom å komme med oppfølgeren.
Og den starter friskt i den upbeate “Life Is Moving” med sin råfrekke dur/moll-brytning imellom refreng og vers og kledelige sequencer. Ikke milevis unna AC/DC, så dette er en rocker av god, gammel klasse – akkurat som vi forventer av Jesper. Det sløyes ned på det ultrafengende tittelsporet som låter såpass stort og fett med Binzers karakteristiske vokal på topp at man allerede her kan hinte om en verdig oppfølger. Knallåpning av dansken!
Dette dempes dessverre litt i løpet av de to neste sporene, for da tar han foten av gasspedalen en smule for durpoppete “Don’t Let Them Make You Choose Sides” og balladen “Move A Mountain”. Sistnevnte er riktignok vakker og fin, men vi er da ikke klar for dette enda, Jesper – gi oss mer fest før nachspielet er du snill; Vi har bare såvidt kommet igang med vorspielet.
For festen skyter fart igjen allerede under neste spor “The Heart Will Find Its Way” som feier all tvil til side om hvilket band han egentlig spiller i. En fresrocker av høyeste rang som låter akkurat som vil vi høre Jesper Binzer. Og det gjelder i aller høyeste grad etterfølgeren og singelkutt “Premonition”. Litt mindre D-A-D i monitor, men samtidig vesentlig mer Jesper – og det er jo det man vil ha når man først vil ha han for seg selv. En knallsterk låt og et meget forståelig singelvalg. Men høydepunktet på “Save Your Soul” må nestemann finne seg i å tituleres som; Nemlig “My Head’s Been Places” med et rimelig klisjéfylt gitarriff som innleder godbiten – men så lenge det låter så til de grader fett som her går det helt greit. Hele rockehistorien handler om å stjele ting og gjøre det bedre, og akkurat her viser vår danske dreng at han er blant de råeste på akkurat det i Skandinavia. En absolutt killer av en låt.
Hvilket leder oss mot den avsluttende trilogien “Drown Waving”, “What Time Is Now” og “The Price Of Patience” som på ingen måte trekker ned helheten – men som heller ikke er den kruttsterke pangavslutningen man håper på. Samtlige er ganske rolige i formen, dog overhodet ikke dårlige på noen som helst måte. Førstnevnte heller også mot balladestilen uten å være like fin som forgjengeren, neste har minst ett ben plantet i jorden merket “country” før det hele avsluttes med den nydelige “The Price Of Patience” som såvisst lander det hele med stil. Jeg skulle bare ønske at minst ét av sporene hadde litt mer fres i seg. Den mangler også det definitive høydepunktet, som forgjengerens fantastiske coverversjon av Savage Rose sin “Wild Child”.
Så alt i alt er det absolutt en verdig oppfølger til debuten, men ikke helt der oppe. Sammenlikner man dog med omtrent alle andre rockere i faste band som prøver seg på egne ben er allikevel Jesper Binzer i en helt egen klasse. Hold kæft for en næsten lige skide fed plade! (Intervju med Jesper Binzer her!)
4,5/6 | Sven O Skulbørstad
Utgivelsesdato 06.november 2020