Frontiers
Navnet Jason Bieler ringer kanskje ikke så mange klokker hos de fleste av dere, men denne gitaristen og vokalisten fra Florida hadde suksess på tidlig 90-tall med Saigon Kick, bandet som for alltid vil være misvisende forbundet med balladehiten «Love Is On The Way». Selv om de ble slengt i puddelrockskuffen, så var Saigon Kick mer beslektet med Jane’s Addiction enn med Dokken – en ung Marilyn Manson var storfan og pleide henge på Saigon Kicks øvingslokale i Miami lenge før han fikk platekontrakt med eget band. (Mer om akkurat det i intervjuet i neste nummer av Norway Rock Magazine!) Når nå Jason Bieler omsider er tilbake i manesjen med sin første skive dette årtusenet, er det jammen ikke lett å beskrive hvordan ”Songs For The Apocalypse” høres ut, så vi lar Jason selv gjøre et forsøk: “It should sound something like if Neurosis got stuck in a blizzard at a Wawa with Supertramp, then Jellyfish showed up and they all decided to do Barry Manilow covers in the style of Meshuggah, but in waltz time with slight country underpinnings… yet accessible for the masses.” Akkurat, Jason, da har vi et klart bilde… Vi kan jo legge til at om du var/er fan av Saigon Kick, så bør du kunne like det meste på denne skiva også – det er neddynget i Bielers DNA. Han skrev tross alt de fleste låtene, spilte gitar og produserte, pluss at han også sang på de to siste skivene.
Bieler spiller selv alle instrumenter på de fleste låtene, så krediteringen til «The Baron von Bielsky Orchestra» henviser til hans mange navngjetne musikervenner som bidrar på en låt eller to hver. Og du er ganske blank hvis du ikke kjenner til navn som Devin Townsend, Jeff Scott Soto, Dave Ellefson (Megadeth), Todd La Torre (Queensrÿche), Pat Badger (Extreme), Bumblefoot (Guns N Roses, Sons Of Apollo), Clint Lowery (Sevendust), Benji Webbe (Skindred) eller Kyle Sanders (Hellyeah).
Det må sies at «Songs For The Apocalypse» er ikke så lettfordøyelig, det er tidvis ganske progressivt med tunge gitarriff, orkestrert synth, multiple lag av vokal som ofte er ganske i bakgrunnen, og en ellevill miks av stilarter. Første gang jeg hørte igjennom denne ble jeg ganske svett og sliten og kunne ikke drømme om å utsette meg for den opplevelsen igjen, men det var samtidig så spesielt og fascinerende at jeg lot meg lokke til å høre på den en gang til, og en gang til – og gradvis begynte perlene her å åpenbare seg. Prøv for eksempel dette, den andre smakebiten fra skiva som inneholder en strålende solo fra ikke ukjente Devin Townsend:
Blant de 15 sporene er det også flere instrumentaler av et par minutters varighet som mer fungerer som mellomspill enn som enkeltstående låter, hvorav den absurd titulerte «Horror Wobbles The Hippo» står ut. Og var det én låt jeg virkelig ikke kunne fordra i starten, så var det den synkoperte, arpeggio-drevne «Annalise», men jeg registrerer at flere andre nevner akkurat den som en favoritt.
Som du skjønner, så er ikke «Songs For The Apocalypse» bakgrunnsmusikk, den er ganske sær og krever innsats fra lytteren, men for hver gang jeg hører på denne skiva, så oppdager jeg nye aspekter jeg setter pris på. Og i disse dager er dette en stadig sjeldnere egenskap. Jason Bieler fremstår både sprøyte gal og genial, en karakteristikk jeg vet han hadde tatt som et stort kompliment. Ta utfordringa og legg litt jobb i å lytte på denne skiva, så kan det godt hende at du får et uventet innslag på din Topp 10-liste mot slutten av året.
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 22.januar 2021
I neste nummer har vi intervjuer ikke bare med Jason Bieler, men også med Dave Ellefson og Todd La Torre!