Frontiers
Det var ingen grunn til å ha store forventninger da en avdanket ex-vokalist fra et band som hadde sin storhetstid på slutten av 80-tallet, nå skulle platedebutere med sin egen versjon av Great White, etter å ha blitt sparket grunnet tungt rusmisbruk. Jack Russell hadde ikke mye å tape, til tross for at det er åtte år siden sist hans navn sto på en skive, med Great Whites 2009-utgivelse «Rising», og et bittert rettslig oppgjør med sine tidligere bandkamerater. Men kryss i taket – dette er årets største overraskelse hittil, og det er lett den beste skiva med hans vokal på denne siden av årtusenskiftet. Riktignok lå lista lavt, men Russell passerer den med god margin, og enhver fan av gammel Great White bør kunne ha stor glede av «He Saw It Coming». Det er ikke så bluesy som Great White etterhvert ble utover 90- og 2000-tallet – dette er mer tilbake til stilen fra «Once Bitten…» og «…Twice Shy», men kanskje litt mer laidback og voksent. Kun et par-tre låter kan kalles hard rock, mens «Love Don’t Live Here» og «Anything For You» er ballader. Han våger seg også utenfor komfortsonen med den reggae-influerte poplåta «Don’t Let Me Go», en kort rap-sekvens i melodiøse «She Moves Me» og ikke minst avsluttende gladlåta «Godspeed», en ren a capella do-wop som nærmest like gjerne kunne vært Manhattan Transfer fra 70-tallet. (Er dette den første a capella-låta på en rockeskive siden Van Halens «Happy Trails» i 1982??)
Jack Russell synger like bra som han alltid har gjort selv om han begynner å nærme seg 60 og har fått en sjarmerende Ozzy-snøvling når han snakker. Kudos til bassist Dan McNay (ex-Montrose) for kreative og melodiske basslinjer som løfter låtene (spesielt eksorsismen «My Addiction») og gjør dette til en bedre skive – og det kan man ikke ofte si om en bassist. Og gitarist Robby Lochner (ex-Rob Halfords Fight) viser seg også som en høyst kompetent kar. Alle låtene holder ikke like høy standard, og coveret er så jævli stygt at noen bør sparkes fra jobben sin, men dette er likevel et imponerende comeback fra en kar som egentlig burde vært under torva forlengst, noe du kan lese mer om i dette intervjuet.
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 27.januar 2017