Invocator – En historieleksjon i dansk thrash metal

Danske Invocator trosset den voksende death metal-bølgen på tidlig 90-tallet, og leverte god teknisk thrash metal. Det store gjennombruddet uteble og medlemmene gjorde seg senere kjente i andre deler av musikkbransjen. De to første platene, «Excursion Demise» og «Weave The Apocalyse», reutgis nå av Hammerheart, noe som er en fin anledning til å grave i dansk metallundergrunn.

Tekst: Ronny Østli
Foto: Peder Svendsen

Invocators gitarist og vokalist, og eneste nåværende originalmedlem, Jacob Hansen, er for de fleste mest kjent som produsent for blant annet Volbeat, Pretty Maids, The Black Dahlia Murder og U.D.O. Nå lar vi dette ligge og går heller tretti år tilbake i tid og mimrer. Hvordan føles det?

– Haha! Det er jo helt supert det, men jeg liker også godt å snakke om meg selv og min lidenskap som er å spille inn og mikse musikk. Det kreative er en veldig stor del av meg.
I likhet med Norge er Danmark et lite land og vi måtte begge se oss slått av Sverige når det kom til mengder av hard rock og metalskiver på 80-tallet. Likevel slo dere Norge i den hardere delen med band som Mercyful Fate og Artillery. Ikke minst hadde dere Lars Ulrich. Fortell litt om scenen i Danmark og hva som gjorde at dere dannet Invocator.
– Tilbake på åttitallet var jeg nok ikke så oppmerksom på Sverige eller Norge. Danmark var jo et u-land når det kom til heavy metal. MEN, bare det at Lars Ulrich spilte i et av verdens feteste band på den tiden, Metallica, skapte jo en tidlig interesse. Jeg husker jeg og min kamerat Simon gikk på biblioteket i Esbjerg og lånte «Ride The Lightning», og jeg ble helt lamslått! Jeg kjenner lukten, stedet og alt ved Simons rom i sine foreldres kjeller når jeg hører på det albumet. Det var en mørk stemning og et univers jeg aldri hadde hørt før. Dette gjelder jo Mercyful Fate også, som var mitt favorittband gjennom hele tenårene. Rommet mitt var tapetsert med Mercyful Fate og Kind Diamond utklipp. Jeg var fan! Da Artillery slapp «Fear Of Tomorrow» kunne jeg kjenne litt av den samme mørke og brutale stemningen jeg følte på «Ride The Lightning». Her var det virkelig et band man kunne se opp til. Og de var danske. Neste skive, «Terror Squad», er en mine favoritter fra den tiden. Det var superinspirerende. Men Invocator var også inspirert av Venom, Agent Steel, Kreator, Destruction og den tidlige thrash metallen.

Hansen dannet Invocator i 1987. Gjennom flyere som regjerte i undergrunnen sent på åttitallet, bestilte jeg demoene «Genetic Confusion» og «Alterations». Debuten «Excursion Demise» ble sluppet på Black Mark i 1991, og inneholder et par låter fra sistnevnte demo. Mellom demoene og plata hadde death metal eksplodert som sjanger, hvordan ble «Excursion Demise» mottatt?

– Da vi begynte med låtene til plata hadde vi jo notert oss at det var en death metal bevegelse på trappene i USA. Jeg tapetradet med Fenriz og Nicke Andersson, og de introduserte meg til nye band som ikke var thrash, men death metal. Vi syntes jo dette var veldig interessant, men det var vanskelig i inkorporere dette i Invocator. Vi var litt låst i det materialet vi hadde, men det ble en slags miks mellom thrash og death metal. Litt Dark Angel og Sadus med en porsjon skandinavisk death metal. Vi stemte i D på den skiva, og det er kun en heltone ned. Jeg tror de fleste stemte i C eller B. Carcass var jo virkelig ytterpunktet når det kom til å stemme ned gitarene. Vi ante ikke at det var noe en kunne gjøre og at det var derfor det låt så brutalt. Plata fikk litt blandet kritikk. Morbid Angel, Atheist, Pestilence, Obituary, Morgoth var jo band som slapp skiver som endret en hel verden, så vi ramlet nok litt mellom to stoler. Jeg synes fremdeles skiva er kul. Den ble spilt inn på en ukes tid, nærmest live og vi var virkelig et samspilt band på denne tiden.
– På demoen «Alterations» fra 1989 og debutplaten er besetningen den samme. To år senere kommer oppfølgeren «Weave The Apocalypse». Skiva er tyngre, mer groovy og teknisk. Nå er det kun du og trommeslager Per M. Jensen igjen av de fire som holdt sammen tidligere.
– Vi endret litt line-up før dette også. Da Per kom inn som trommis i forkant av «Alterastions» endret bandet seg radikalt. Til det bedre selvfølgelig. Kanskje en av verdens beste metaltrommiser. Og ja, vi ble aldri noe death metal band, for grungen kom jo også, se på min Alice In Chains t-skjorte på bandbildet, haha. Og Pantera. Og alt ble en slags miks mellom hiphop og metal. Judgement Day soundtracket var stort og viste band med mer groove og melodi, og det var også noe vi likte, så derfor ble låtene litt annerledes. Jeg synes fortsatt det er et av våre sterkeste album, for bandet var virkelig en komplett enhet. Vi var superskarpe på hva vi ville og det endte med å låte virkelig bra, takket være produsent Eric Grief (RIP) og mikser Carsten Neumann.
– Jakob Schultz var med på å danne Invocator, og ga seg som gitarist etter «Excursion Demise».
– Jeg ønsket å utvikle stilen vi hadde på «Excursion Demise» i mer death metal retning. Jeg kan skjønne retningen Jacob og Per ønsket å gå, og antagelig var det også den riktige, og da likefult riktig tid å endre besetningen. Jeg kunne bli med videre som bassist, men det var ikke noe jeg ønsket. Bandet var jo bygget på vennskap og det var selvsagt trist å forlate noe du hadde lagt ned mye energi i de siste fem årene. Vi startet jo dette fra scratch basert på felles interesser, så det var jo litt tungt å innse at man som bestevenner utvikler seg litt i forskjellige retninger. For meg døde det gamleInvocator i denne perioden.
– På deres Facebookside er det en video hvor du og Schultz åpner eskene med reutgivelsene fra Hammerheart og forteller litt anekdoter rundt disse. Det ser for meg ut som dere fremdeles er gode venner og har gode minner fra denne tiden?
– Ja, jeg føler vi er gode venner og håper Schultz er enig. For meg var han en verden av kunnskap. Jeg elsket å besøke ham for å drikke kaffe, lese fanziner og høre på death metal. Det var et kjempetap da han forlot bandet, og jeg tror vi begge følte et vennskap gikk tapt. Nå derimot er det helt supert og jeg er glad for hver gang vi møtes. Det samme gjelder andre tidligere medlemmer. Jeg tror ikke det er noe dårlig stemning mellom noen som har vært med. Det var virkelig en stor dag da vi fikk rettighetene fra Black Mark og platene kunne gis ut på nytt. Nå må vi bare jobbe med å få ut «Dying To Live» også.

Schultz er enig i at det føltes som vennskap gikk tapt.
– Det var vanskelig å holde vennskapet på samme nivået, for alt vi gjorde sammen dreide seg jo om bandet på et eller annet vis. Vi startet det jo sammen, sov på øvingslokalet siden vi bodde et stykke fra hverandre. Øvde, hørte på musikk og levde for Invocator. Men venner vil vi alltid forbli. Og det var virkelig moro å åpne de platene og snakke om gamle dager. Hammerheart har virkelig gjort en god jobb med disse.
– Du har også minner fra «Weave The Apocalypse”. Hvor delaktig var du i arbeidet med denne plata?
– Etter turneen med Dark Angel begynte vi å skrive musikken til plate nummer to. Min siste konsert var Roskilde, noe jeg anser som en verdig avslutning. Der spilte vi to av låtene fra den, «Lost At Birth» og «Doomed To Be» mener jeg bestemt. Nå i etterkant liker jeg jo den nye stilen, men for meg var det death metal som regjerte, noe som resulterte i bandet Maceration, et band jeg holdt gående noen år.
– Deres eneste plate «A Serenade Of Agony» kom i 1992, og på denne er Hansen med som trommis. Schultz er i dag journalist og sikkert for mange kjent som redaktør i magazinet Metalized.
– Jeg har vært involvert i Metalized helt siden 1987, så dette drev jeg med parallelt med Invocator. I fjor gjenforente vi Maceration og vi spiller tre konserter i år. Vårt album «A Serenade Of Agony» ble nylig reutgitt og ny skive er på trappene, tretti år etter debuten.

Hansen forteller litt om Invocators status blant fansen.
– Altså, det føles som om Invocator har en klassikerstatus i Danmark. Det er virkelig hyggelig. Jeg har snakket med mange som kan fortelle at platene våre har betydd mye for dem personlig i vanskelige tider i livet, og det er sterkt. Jeg vet jo hvordan det er. Jeg har selv plater fra tunge tider som jeg føler har hjulpet meg. Å skape plater som har hjulpet eller ledet mennesker gjennom livet er ikke bare stort, men kjempestort. Jeg føler interessen har vært der hele tiden. Og nå er jo endelig skivene ute. Så er det gamle utslitt eller stjålet er det nå mulig å kjøpe nye, hehe.
– På CD-utgavene finner vi begge demoene, liveopptak og coverlåter. Fra før har vi fått samlingene «Early Years» og «Alterations From Ther Past». Føler dere det er med de nye utgivelsene Invocators historie blir samlet komplett og på en måte de fortjener?
– Det eksisterer mye materiale, men det er vanskelig å finne da mye av dette er på dårlige kassetter fra åttitallet. Jeg skulle gjerne hatt med enda mer, men det var vanskelig å velge. Som du sier er jo noe allerede utgitt på forskjellige plater. Vi jobber fortsatt med å finne frem mer til en reutgivelse av «Dying To Live», så får vi se hva som kommer med der.

– ”Dying To Live» kom i 1994, og deretter ble bandet oppløst. Trommeslager Per M. Jensen ble senere med i The Haunted. Du hadde en platebutikk i Esbjerg, som jeg selv besøkte samme året. Deretter ble det plateselskapet Serious Entertainment før du gjorde deg kjent som produsent. Du har også vært med i enkelte andre band, samt gitt ut en Invocatorplate i 2003 og gjort spredte konserter. Fortell litt om mannen Jacob Hansen. Alt dette må jo ha startet med en hunger til å bidra med noe i metalscenen?
– Jeg har alltid visst jeg skulle drive med musikk på et vis. Om det var som musiker eller noe annet, så skulle det nok skje, så derfor har jeg prøvd meg frem litt. Noegikk bra,noe ikke fullt så bra, men da jeg oppdaget min lidenskap for å spille inn band og mikse musikk merket jeg at dette virkelig føltes spesielt. Her kunne jeg nesten være med i et band uten å gjøre drittjobben som å turnere, haha. Så ja, jeg håper jo jeg har bidratt med noe til scenen. Det er i hvert fall viktig for meg å gi noe tilbake til en verden jeg ble ønsket velkommen som tenåring. Sånn ser jeg på det.
– Var du interessert i studioarbeid allerede på tiden disse to platene ble spilt inn, eller kom det senere?
– Ja, jeg var interessert i dette allerede i 10-årsalderen, men gjorde først alvor av det etter Invocator. Jeg tror jeg følte jeg måtte ha mer tid til det, noe jeg ikke hadde mens Invocator var aktivt.
– I 2003 kom det nok en Invocator plate, ”Through The Flesh To The Soul”. Det har også vært gjort spredte liveopptredener opp gjennom årene. Kan vi vente oss noe mer fra Invocator i fremtiden?
– Det vet jeg faktisk ikke. Jeg vet at Perle, som tok over som gitarist etter Schultz, svært gjerne vil skrive noe med bandet igjen. Jeg har også låter som er skrevet etter forrige skive, men det er vanskelig å svare på. Jeg har alltid ment at har jeg lyst og ikke kan la være så kommer det ny musikk. Skal vi gi ut et nytt album må det være hundre prosent lystbetont, ellers går det ikke.

Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2022