Torsdag 17.juni 2021
Etter to avlyste Inferno-festivaler må man jo gjøre noe for å holde navnet i live, og når det omsider, takk og lov, er mulig å gjennomføre arrangementer får vi en mini-Inferno med tre av bandene som skulle spilt der disse årene. Alle tre er for øvrig booket til neste års festival. Opprinnelig var konserten ment for tjue personer, men etter disse billettene ble lagt ut ble det lettelser og tillatt med to hundre personer. Og det kan se ut som antallet rundt bordene på Sentrum Scene i kveld.
Tulus ga ut «Old Old Death» rett i forkant av nedstengningen, og platas fire første spor får vi jevnt fordelt utover bandets tre kvarter, med «I Havet Hos Rån» som åpningslåt. Selv om Tulus har vært aktive i tjue fem år er det en laidback gjeng uten sminke og staffasje. I grunn passer dette stemningen i salen bra. Det er vel ikke helt tiden for å skape fullt kaos foran scenen hvis vi skal beholde litt sosialt liv utover sommeren. Lyden er bra, og ganske lav. Blodstrup fører en lett og ledig tone til publikum mellom låtene, og også det passer settingen bra. Tulus gjør mye ut av seg som trio. Gitaren spiller mer enn bare å riffe og bassen er mer enn et rytmeinstrument. Vi får servert materiale fra hele karrieren, riktignok med unntak fra plata «Mysterion». Låtene er rimelig korte, sånn at Tulus rekker hele tolv av dem. Jeg har alltid vært svak for de tidligste skivene, og klassikere som «Inskripsjon Etter Jordferd», «Samlerens Kammer» og «Tjern» sitter som et skudd. Vi får også en coverversjon av Death’s «Within The Mind». 5/6
Kvelden fortsetter med nok en trio, og også denne må sies å gjøre mye ut av seg. Cadaver ga ut den glimrende «Edder & Bile» på tampen av fjoråret, da som du med Anders Odden og Dirk Verbeuren. Dirk, som er bosatt i Los Angeles, er naturlig nok ikke med i kveld, men erstattet av vikar Bjørn Rønnow. Med i livebesetningen er også Eilert Solstad på elektrisk ståbass. Han spilte på «In Pains», og Anders slår fast det er tjueåtte år siden forrige gang de spilte sammen på Sentrum Scene. Etter hva jeg regner meg frem til er «In Pains» belønnet med tre spor i kveld, hvor «Mr. Tumour’s Misery» er en låt jeg setter svært høyt. Vi får «Morgue Ritual»,»Reborn» Og «Circle Of Morbidity» fra seneste plate, samt singelen «D.G.A.F.» som kom i forkant av denne. Det gleder meg at «Necrosis» trekkes frem også, i form av «Decomposed Metal Skin». I tillegg får vi et par låter fra «Hallucinating Anxiety». Ståbass er helt klart med på gi Cadaver et særpreg, men gjør det hele mer visuelt spennende også. Og herre min hatt som Eilert jobber på en del av materialet. Skal ikke ha gikt for å spille death metal på kontrabass. Også her er lyden god og det er lite å si på stemningen. Det er mye riktig i det Anders beskriver kvelden som en jazzklubb og øving med publikum. (Intervju? Her!) 5/6
Ihsahn har de siste to årene lovet et sett basert på «Telemark»-EP’en, og det er dette vi får her. Det starter med «Stridig» og «Nord» og vi får i løpet av badets time hele ep’en fremført. Ihsahn er virkelig et profft maskineri og fremstår i kveld som en kvartett hvor en herremann veksler på å spille bass og keyboard. Faktisk veldig originalt at det fremføres flere låter uten bassist. Også Ihsahn henter litt fra store deler av karrieren med «Frozen Lake On Mars» og «A Grave Inversed» fra «After» som det eldste. To låter fra «Das Seelenbrechen» får vi også i form av «Hiber» og «Tacit». «Rock’n’Roll Is Dead» av Lenny Kravitz og «Wrathchild” av Iron Maiden er coverne på EP’en «Telemark» og på sistnevnte er det faktisk tilløp til at folk ikke klarer å sitte stille i salen. Det er ingen saxofonist med live, men dette ligger på tape. Det er mye av Ihsahns materiale som blir litt for avantgarde og spesielt for meg, jeg sliter med mye av mannens studiomateriale. Flettet inn med den fantastiske «Telemark»-EP’en fungerer det likevel greit live i mine ører. Fremførelsen til gutta er det intet å utsette på, men skal jeg være kritisk journalist og trekke noe, så synes jeg vokalen er litt lav, samt at lyden ble noe møl på de mest kaotiske partiene. (Intervju med Ihsahn her!) 4,5/6
Alle banda viste stor glede over å få spille live igjen, og en slik intimkonsert med sittende publikum gir jo automatisk en helt annen atmosfære enn på et ordinært Inferno. Jeg gleder meg veldig til normale tilstander foran scenen, det skaper en helt annen energi. På vei dit er dette et koselig og kjærkomment substitutt.
Tekst: Ronny Østli
Fotos: Anne-Marie Forker