Crowne | Kings In The North

Frontiers

Du har kanskje aldri hørt om Crowne før, men du har garantert hørt om noen av bandets medlemmer, for dette er en slags svensk supergruppe fra den melodiøse delen av hardrocken. Bandet frontes av vokalisten Alexander Strandell fra Art Nation, men bedre kjent her til lands er nok både bassist John Levén fra Europe, og produsent/keyboardist/gitarist Jona Tee fra H.e.a.t. Bak trommene sitter Christian «Kicken» Lundquist fra The Poodles (som la inn årene for et par år siden). Og med denne informasjonen på plass, trengs det ikke veldig stor fantasi for å plassere Crowne noenlunde korrekt i det musikalske landskapet, men antagelig er det hakket mer aggressivt enn du forventer. Jeg hadde ikke blitt overrasket om noen hadde sagt at Erik Mårtensson fra Eclipse hadde vært involvert i låtskrivinga – men det er han altså ikke.

Etter at alle de involvertes moderband mer eller mindre ble lagt på is i fjor vår, vokste Crowne ut av noe som var ment å være et soloprosjekt for vokalist Strandell med Jona Tee som produsent. Og nå er debuten «Kings In The North» klar for å presenteres for et publikum. Et majestetisk tittelspor åpner ballet, en fengende rocker med knyttneven høyt hevet og et allsangrefreng av typen som ypperlig kunne åpnet en H.e.a.t-skive. (Og med Jona Tee som produsent, hovedlåtskriver, gitarist og keyboardist, er det ikke unaturlig at det er nettopp hans band som Crowne smaker mest av.) De to forsmakene på skiva er de neste låtene, og både «Perceval» og «Sharoline» opprettholder både stilen og kvaliteten fra åpninga.

Liker du de to smakebitene, så kommer du garantert til å like resten av skiva, for det er tvers gjennom fengende, melodisk og energisk, med det ene massive refrenget etter det andre som biter seg fast i øret og får deg til å kauke med. «Set Me Free» har blitt en personlig favoritt fordi den skiller seg mest ut ifra resten av låtene – og skal man være pirkete her, så er det kanskje ikke nok variasjon gjennom elleve låter. Men det er flisespikkeri, når det vi faktisk får servert er en lekkerbisken for fans av sjangeren. Produksjonen låter fantastisk, Strandell er en ypperlig vokalist, Levén har antagelig lekt seg mer under denne innspillingen enn han noengang har gjort i Europe, og Love Magnusson fra Dynazty legger på noen gnistrende gitarsoloer. Og selv om dette er nok en supergruppe i regi av plateselskapet Frontiers, så høres det ikke sånn ut – til det er den svenske innflytelsen for sterk, og det er ingen innblanding fra italienere her. Hvis du i det hele tatt var litt spent på musikken da du fikk høre om dette bandet, så vil du ikke bli skuffet.

Om vi noensinne får se denne konstellasjonen på en scene gjenstår å se, men det hadde vært høyst interessant, spesielt med tanke på hvilke låter de ellers kunne supplert setlista med. (Intervju med Jona Tee i kommende nummer av NRM, hvor vi også får oppdatert status på hva H.e.a.t har gjort det siste året og detaljene rundt Erik Grönwalls avgang. Du kan sikre deg det nummeret her og nå.)

5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 18.juni 2021

, , , ,