Flying Colors | Second Flight: Live at the Z7

Mascot Label Group

Er det ikke typisk at denne dumper ned i postkassa samme dag som deadline foreligger, og man må uttale seg om et av sine absolutte favorittband de siste årene ut ifra en eneste gjennomkjøring? Men, Flying Colors har i mine øyne ikke tatt ett eneste feiltrinn siden de startet – de har levert to fantastiske studioskiver med progressiv poprock, og fjorårets «Second Nature» var undertegnedes førstevalg av Årets Skive 2014. Man kan alltids stille spørsmålstegn med poenget ved å gi ut nok en dobbel live CD/DVD bare to år etter «Live In Europe», men Flying Colors’ bandmedlemmer har et så stramt program at de rekker bare gjøre en håndfull konserter sammen på hver turne, og dette gir resten av fansen muligheten til å oppleve hva som skjedde på den åttende av kun ti konserter i fjor høst, på Z7 i Pratteln i Sveits.

Når du har et band bestående av durkdrevne ringrever som Steve Morse, Mike Portnoy, Dave LaRue og Neal Morse i bandet (pluss den ikke fullt så durkdrevne men ikke mindre eminente Casey McPherson) til å fremføre låtene fra to knallskiver, så vet du at dette holder maks kvalitet rent musikalsk. Dette er også en fest for øynene – konserten er filmet med 24 kameraer med IMAX-teknologi, og lyden kan du velge å høre med 5.1-mixer fra ulike steder i konsertlokalet – fra midt i frontraden eller fra miksebordet, i full surround, så bare finn frem hodetelefonene!

Setlista inkluderer åtte av ni låter fra «Second Nature», fem fra debutskiva, og overraskelsen «Colder Months» fra Casey McPhersons gamle band Alpha Rev. De trenger ikke lenger lene seg på gamle Purple, Spock og Dream Theater-låter – det har vi alle hørt før. Det er en fryd å se Steve Morse boltre seg i strengene sine uten å måtte kopiere Ritchie Blackmore på 80% av låtene – musikalsk sett hører han mye mer hjemme i Flying Colors enn i Deep Purple! Mike Portnoy er også i storslag og ser ut til å kose seg stort, mens hans musikalske tvillingsjel Neal Morse er her mer tilbaketrukket som keyboardist enn som den frontfiguren han vanligvis er.