Nuclear Blast
Det må ikke være AC/DC eller Iron Maiden for å vite i hvilket landskap en ny plate befinner seg. Ofte har man en anelse. Enslaved derimot, kan vanskelig å spå. Joda, man forventer jo dynamikken hardt og rolig, growling og ren vokal. Også vet man at uansett hva disse gutta finner på kan det kalles progressivt. For tretti år siden var de som trio med i grunnstammen av norsk black metal. Og selv om musikken har utviklet seg til både det mer svevende og psykedeliske, men også tidvis streite rockelåter så ligger denne råskapen i bunnen. Og mens mange av dere kollegaer fra den tiden har modernisert sitt lydbilde og blitt mer massive går bergenserne heller bakover og dyrker det organiske. Nå har Enslaved i senere tid presentert enkelte av sine tidligere skiver i sin helhet live, som debuten «Vikingligr Veldi» og «Frost», og det slo meg da sporet «Caravans To The Outer Worlds» ble sluppet som ep for over et år siden, at her må da virkelig disse gamle skivene ha inspirert til å bli råere. Da «Congelia» og «Kingdom» ble sluppet som singler fra denne følte jeg nesten mine antagelser som bekreftet. Som siste singel før plateslipp har kommet en langt mer dynamisk låt, i form av «Forest Dweller». Det er definitiv ikke et Enslaved tilbake i 1994, og det er ikke noe helomvending fra 2020’s «Utgard». Det er nok heller noe lydbildet som er enda mer klassisk og rått.
Og når jeg hører gjennom plata etter uttalelser om en hardere skive, så dreier det seg spesielt enkeltpartier i nevnte låter, for her er det ingen spor under seks minutter og som vanlig er ikke disse minuttene repetativ dronemusikk. Det måtte i så fall være tittelkuttet. Der snakker vi mørk nedstemt nesten sludge metal. I hvertfall halvveis av låtas åtte minutter. Da hopper det over til noe slags psykeldelisk heavy metal. En låt jeg lenge har funnet ganske anonym, men som har vokst seg til å bli en svært god avslutning på Enslaved sin sekstende plate. Å analysere en Enslaved skive låtvis ville ta altfor stor spalteplass, så jeg tenker det jeg allerede har sagt får holde, og konkludere at Enslaved nok en gang har levert svært spennende musikk. Som med tidligere utgivelser krever «Heimdal» såpass mye av lytteren at det er altfor tidlig for meg å si om denne er svakere eller bedre de seneste skivene det er naturlig å sammenligne med. Til det må låtene ha levd litt lenger. (Intervju med Enslaved i neste nummer av NRM – abonner her og få det på utgivelsesdagen! 190 spenn for seks nummer har du råd til!)
4,5/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 03. mars 2023