Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Jørn Veberg
– Grattis med skive! (Den er anmeldt her!) Hvordan er følelsen?
– Øyvind: Takk! Veldig bra.
– Anders: Takk takk, det er vel som de sju andre egentlig. Det er alltid deilig å gi ut noe, på grunn av det kreative. Det er jo mange som ikke kommer dit engang, det tenker vi på. Det å fullføre en hel plate, det er alltid stas.
– Øyvind: Det å stå med noe håndfast etterpå. Også begynner det å bli noen år sida, så jeg husker jeg sa til samboeren på vei til lyttefest at det er deilig å gi ut skive!
– For det er den lengste pausen dere har hatt mellom to skiver?
– Anders: Det er det absolutt, men mye av grunnen har jo vært de to covid-årene som man nesten må trekke fra.
– Øyvind: Vi snakka så vidt om vi skulle begynne under pandemien med å skrive, men fant ut at det ble for tungvint.
– Anders: Folk var både litt her og der, så vi fant ut at dette bare ikke går. Ikke kunne vi spille konserter heller, så vi satte bare alt på vent. Vel gjorde vi to konserter, men det ble så rart at vi lot det være.
– Øyvind: Men den i Trondheim var ganske kul da, der folk sto inne i sjakkbrettene som det var under den tida.
– Anders: Vi er jo en type band som er helt avhengig av den helheten i en konsert man får mellom utøver og publikum, og som ikke er der når man må holde meteren. Så vi forsøkte det et par ganger, men fant ut at det ikke var noe å satse på. Det var tungt for både band og publikum det der, sikkert bortsett ifra hvis man var drita da.
– Dere gjorde ikke noe streamingkonserter heller?
– Anders: Nei, det ble bare kleint synes jeg. Du hadde noen unntak, som Enslaved som gjorde det veldig fett og de banda som gadd å legge litt produksjon i det men det var ikke noe for oss.
– Øyvind: Men de har samtidig også en svær fanbase som gjerne betaler en slant for å se, og da kan man forsvare pengebruken det koster å få det til å se bra ut. Vi har ikke så mange og da kan man ikke ha en produksjon til 80.000 kroner, det går bare ikke.
– Da må det føles ekstra godt å komme tilbake igjen.
– Anders: Absolutt. Vi gjorde den giggen på Parkteatret i fjor, litt for å vise at vi ikke har gitt oss med å spille. Det skapte en viss etterspørsel for oss i hvert fall. Da måtte vi grave litt ned i skuffen for å se hva vi har lagd de siste årene.
– Øyvind: Vi ble enige med Indie om å bare sette en deadline, og da får man automatisk litt fart på seg. Da gjorde vi bare tre jobber; Oslo, Bergen og her i byen under den lille pandemipausen før alt stengte ned på nytt så der hadde vi litt flaks. Da var det bare å sette seg ned igjen. Men det kom bra med folk, her var det fullt og både på Parkteatret og Hulen var det så og si fullt, så da tenkte vi at nå er det på tide å komme i gang. Da debuterte vi faktisk et par av låtene som er på skiva, “The Taste Of Wine” og “Pockets”.
– Det ble vel godt tatt imot, regner jeg med?
– Øyvind: Veldig.
– Anders: Det er alltid spennende å spille nye låter, ettersom de ikke har kommet under huden på folk enda.
– Øyvind: Det er nok ekstra morsomt for bandet, tenker jeg.
– Jeg leste at dere har brukt fire forskjellige studio og egentlig ikke har spilt inn noe sammen?
– Øyvind: Vi gjorde en kort preprod sammen der vi satt med akustiske gitarer mens Fredrik (Wallumrød, trommer) satt og noterte og lagde et slags skjelett. Deretter satt jeg og Anders i studioet hans og lagde ledespor til Fredrik, jeg dro så til hans studio igjen for å legge bass. Til sist gjorde vi vokalen i studioet til Danne og Fredrik Thordendal. Det ble altså et sammensurium av studioer, men det falt seg veldig naturlig å gjøre det på den måten denne gangen, også kunne man på egen hånd forme sin del på sin måte. Det synes jeg fungerte fint denne gangen.
– Anders: Vi liker jo veldig godt å jobbe sammen, men det å kunne bruke tid på det man selv skal gjøre uten å bli stressa over at klokka går og nestemann skal begynne har vært veldig befriende. Jeg gjorde mesteparten av finarbeidet alene og sendte over filer for å vise litt hvor jeg var på vei, også satt Øyvind i sitt studio og jobbet samtidig som jeg satt i mitt. Vi var veldig effektive i perioden fra februar til april i fjor og fikk gjort veldig mye på den tiden.
– Øyvind: Også hadde vi booka vokalstudio i tidlig mai, så da måtte det nesten være ferdig.
– Da har dere sittet på det ferdige resultatet en god stund da?
– Øyvind: Ja, et år. Vi hadde den ferdig mikset og mastret i mai i fjor.
– Anders: Vi måtte sende alt til vinyltrykk allerede da for å ha det klart til utgivelse nå på grunn av den jævlig lange ventetida, og den kom nå for tre uker siden.
– Øyvind: Det er derfor vi måtte ha det klart såpass tidlig, for ellers rekker man ikke deadlinen sin.
– Gir dere ut på CD og eller bare vinyl?
– Anders: CD og – i Europa ellers selger det fortsatt i bøtter og spann, det er fortsatt et stort produkt der. Det er stort sett bare her til lands folk helst vil ha vinyl igjen, men det finnes fortsatt HiFi-entusiaster som fortsatt vil ha CDer her også, så det blir solgt. Kjente på det selv når vi mottok dem at det var veldig uvant å bare holde i igjen, og ikke minst prøve å få ut coveret. Det begynner å bli en stund siden.
– Med tanke på cover så må jeg gi skryt for coverarten, det ser meget bra ut! Er det fotoredigert eller en faktisk tegning?
– Øyvind: Ikke sant? Det er et foto som er scratcha med kniv før det ble tatt bilde av det igjen. Det er ikke photoshoppa i det hele tatt.
– Anders: Han har sittet med skalpell og trykket bildet på et spesielt papir som er litt ekstra kornete, så har han scratcha det utover så det så tøft ut. Det er Jørn Webb som har stått for både bilde og kunst, i tillegg til å ta regi på musikkvideoen. Det er fint å ha en som bare tar styringen, så har vi bare fulgt med på lasset.
– Øyvind: Og singelcovrene er tatt av en som heter Henrik Strømstad, en naturfotograf. Lokale bilder fra området her, stort sett. Han bor i Fetsund, så coveret på “Inventor” er tatt fra jernbanebrua der borte. Når det kommer til skiveomslaget var vi i utgangspunktet litt skeptiske når vi så originalbildet, men han var kjapt ute med å berolige oss da han forklarte at det var nå vi skulle begynne å jobbe med det. Og resultatet ble, som du nevner, helt rått. Det stikker seg ut fra mengden og er noe nytt.
– Anders: Alt vi har gjort av promobilder i forkant av utgivelser har vært i svart/hvitt, og det gjenspeiler skiva på en god måte – også er det kult at det er en rød tråd. Det er en tanke bak.
– Da kan vi snakke om tekstene på skiva, som jeg har fått med meg så er det ganske mørk tematikk her?
– Øyvind: Ja, det er et tungt stoff. Jeg leste akkurat om Susanne Sundfør som har gått den andre veien og prøvd litt mer happy stemning på hennes nye materiale – det var litt gøy å lese om. Jeg har bare prøvd å speile de følelsene jeg har hatt og hva vi har gått igjennom de siste årene. Noen av historiene er nettopp det, akkurat historier, men ellers er det bare et forsøk på å få ut det man trenger å få ut. Og da passet det godt med tittelen “Uncelebration” også, for det er en ganske god beskrivelse på tingene som har skjedd. Og ikke minst det å være ærlig, og da blir det mørkt etter den tida vi kommer ifra.
– Også passer det musikken ganske godt også.
– Øyvind: Det gjør det. Men tekst er alltid gøy å jobbe med, så er det litt tilfeldig akkurat hvor man havner.
– Det er egentlig smått utrolig at ingen har brukt tittelen “Uncelebration” etter den tiden vi har vært igjennom tidligere.
– Øyvind: Det er det, også beskriver det i tillegg tekstene på skiva godt og er et passende samlebegrep på alt der.
– Kom så albumtittelen eller låttittelen først?
– Øyvind: Faktisk ganske samtidig. Låten ble jo skrevet tidligere selvfølgelig, men omtrent idet tittelen til den kom på plass skjønte vi at det var det skiva måtte hete også.
– Det må føles ganske digg når sånt bare faller på plass ser jeg for meg.
– Øyvind: Jojo, og vi har hatt flere ganger hvor vi har tenkt hva i alle dager vi skal kalle disse platene, men så har det alltid ordna seg.
– Anders: Jeg føler det stort sett har ramla ned i fanget på oss på de fleste skivene, men denne gangen var det hele prosessen med låtene og viben som føltes veldig riktig. Og denne gangen er det de låtene vi hadde, det var de ni som endte opp på skiva – de er der og det er de som skal være med. Vi hadde riktignok noen flere da vi startet med preprod, men veldig tidlig kom vi frem til at det er de ni låtene vi skal jobbe med. Det var helt på nippet av alle kom med på vinylen, for der er det jo en grense på hvor langt det kan være – men det gikk akkurat.
– Jeg vil tro og mene at dette må være den mest varierte El Caco-skiva hittil. Har låtskriverprosessen deres forandret seg i løpet av de årene dere har holdt på, eller gjør dere ting på omtrent samme måte?
– Øyvind: Ja, det er den nok. Nå var dette en liten annerledes måte å gjøre ting fra første stund så det har nok preget låtene. Og etter Osa-prosjektet falt det også naturlig å prøve å legge ned vokalen litt mer enn før. Sånne ting er jo litt gøy, for eksempel på enkelte riff der jeg har prøvd å holde det der nede – og det gjør at ting stadig er under utvikling.
– Anders: Et godt eksempel er “Inventor” der jeg ikke ante hva han holdt på med i studio samtidig som jeg jobbet med mitt, og det var en merkelig følelse. Man gjør seg jo noen tanker om hvordan låten utfolder seg, og spesielt på refrenget kan det være fristende å dra på noe jævlig, men ble holdt nede slik at det er musikken i bakgrunnen som styrer dynamikken. Det er jo noen hooks som man husker, og det allikevel mye power i låten så det er bra at den ble sånn.
– Øyvind: Det er alltid stas å kunne lage fine låter, det teller for ting det og.
– Mens vi er inne på nye vokalteknikker; Metallhylet ditt på tittelsporet har jeg ikke hørt før?
– Øyvind: Nei, det stemmer. En liten hemmelighet der er at jeg og Danne alltid lager alter egoer når vi er i studio, det er personligheter som dukker opp da vi tester nye vokaler og stemmer. Og da kom den som en slags “Neimen, sånn kan vi jo gjøre”. Det er alltid spennende å utfordre seg selv og prøve nye ting. Det er gøy selv å utvikle seg som vokalist.
– Anders: Det er gøy å gå utafor de fire veggene, og så lenge vi liker det selv og er tro mot sjangeren er det vel bare å gjøre det tenker vi.
– Det er faktisk det største problemet jeg har med mange stonerband at de fire veggene er fryktelig snevre til tider. Det er nesten litt ufortjent å kalle dere for stoner på grunn av nettopp dette.
– Øyvind: Det var vel en merkelapp vi fikk på den første plata, og da er du ferdig da. Da er det sånn du er, men allerede på andreskiva gikk vi jo til Danne for å prøve ut andre ting og unngå denne båsen du nevner. Men når det er sagt finnes det mange stonerband som tør å bevege seg utafor den berømmelige båsen, og det er alltid mer spennende med de som utfordrer reglementet. Så får heller politiet si hva de vil, og kanskje man mister noen som tenker at det ikke er stoner nok og vi har faktisk fått høre på noen turnéer at “Jammen, dette er jo ikke stoner” så vi er godt vant med det.
– Det er jo såpass enkelt at det er akkurat på den måten musikk utvikler seg.
– Øyvind: Helt klart, og det å kjøre på det samme fra skive til skive har aldri vært interessant for oss.
– Anders: Alle skivene står for seg selv synes jeg, og er en dokumentasjon på hvor vi sto akkurat da. Veldig tidstypisk oss i den spesifikke tidsperioden, også har vi beveget oss litt fremover, noen ganger litt bakover igjen så kanskje til høyre. Det føler jeg vi har vært ganske gode på, alle skivene har sin helhet – du hører hvilken skive en låt er ifra.
– Øyvind: Det er faktisk noe jeg oppdaget akkurat nå da vi skulle dra noen eldre låter på en øving, det å skjønne hvor jeg var bassmessig på den tiden. Det slo meg nå og det var gøy å oppleve. Gjerne en spesiell teknikk jeg utforsket på den tiden, men som jeg kanskje har utviklet meg videre ifra.
– Dere har egentlig 25-års jubileum i år, har dere ikke?
– Øyvind: Å shit, ja!
– Anders: Fra første singelen med Andreas har det gått 25 år, det stemmer. Men vi har ikke planlagt noe utover å gi ut denne plata, det får være feiring nok.
– Det skulle jeg mene!
– Øyvind: Vi tenker mer på at det er spennende å se hva som skjer enn å tenke over hva som har vært. Vi er dårlige på å tenke jubileum, men ser heller fremover.
– Anders: Og som med denne skiva her så har vi fått utrolig mye god respons, også i utlandet der flere har plukket oss opp enn tidligere så det er helt klart en interesse. Så det er gøy. Vi kom over en på Twitter som akkurat hadde oppdaget oss og lurte på hvorfor han ikke hadde oppdaga oss før ettersom vi har holdt på såpass lenge, tagga en haug med folk og fikk svar. Det var ganske morsomt, og det skjer noe nå altså. Hva som skjer, får vi bare se.
– Øyvind: Vi tar det bare som vi vanligvis gjør, uten å stresse noe med det.
– Har dere noen turnéplaner etter releasekonserten på Parkteatret 6. mai?
– Øyvind: Det har nå dukket opp noen jobber her og der, men så har vi også vært litt selektive på hva vi blir med på. For oss er det viktigst at vi får med det crewet vi skal ha, og gjør en skikkelig greie så det blir et bra produkt.
– Anders: Å lage en ordentlig produksjon, som koster penger, og klubbene etter pandemien tør ikke å gi noen garantier lenger.
– Øyvind: Så vi har vært sånn at vi vil ha med “The A-Team”, som vi kaller de – skikkelig bra folk som har vært med oss i mange år, og som vi vet at når de er med oss så funker alt. Det er veldig viktig for oss å ha de med, og vi gjør heller det på den måten enn å bare spille flest mulig jobber. Det er bedre at det blir skikkelig kvalitet over det, så vi har vært selektive over hva vi gidder å gjøre. Vet vel ikke om det er så politisk korrekt å si, men…
– Anders: Du skal jo på en måte levere, når folk bruker 3-400 kroner på en konsert så må det være en produksjon, det må være verdt penga.
– Øyvind: Så vi får se om det kommer noe fremover, altså noe blir det jo – men ikke noen turné. Et par one-offs her og der, men spesielt festivalene er vi jo alt for sene til. Det er jo litt kjedelig, men kanskje til neste år.
– Anders: Det henger jo fortsatt igjen etter pandemien, når det kommer folk hit nå som egentlig skulle ha vært her i 2020. Også er det lite penger hos folk, og når klubbene som sagt ikke tør å gi noen risk, men at banda må ta den så blir det litt vanskelig. Det koster noen kroner å sette seg i den bilen og kjøre av gårde.
– Øyvind: Vi har faktisk en gig i Tyskland til høsten, når jeg tenker meg om, men bortsett ifra det så tar vi alt med knusende ro og tar ting som det kommer.
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2023