Frontiers
Hvem faen er Dennis DeYoung? Joda, det er originalvokalisten fra Styx. Dette er hans sjette soloalbum og faktisk det første jeg har hørt. Heldigvis. For dette er virkelig skrale saker eller rettere sagt en real smørje. Det starter relativt anstendig med «East of Midnight», deretter går det bare en vei, nemlig til helvete. Den ene kalkunen etter den andre avløser hverandre og verst er kanskje låta «You My Love» som får meg til å krype sammen i forlegenhet. En rekke dyktige musikere medvirker på albumet og DeYoung kan fortsatt synge, men det hjelper så lite når låtene er et oppkok av gammelt søl. Det føles nesten som om jeg er på Danskebåten og det er ikke nødvendigvis en god følelse. Det høres ut som en såpeglatt oppsetning som hadde sklidd rett inn på en scene i Las Vegas. Med andre ord pretensiøst, glatt og fryktelig sjelløst. I en setting som dette er det umulig å være særlig objektiv og dommen blir deretter. Dette er kritisk dårlig og låta «Unbroken» var spikeren i kista for min del og som albumtittelen legger opp til så kommer det forsyne meg et Volume 2 også. Etter mitt syn burde aldri Volume 1 eksistert.
1/6 | Pål J.Silihagen
Utgivelsesdato 22.mai 2020