Kategorier
Nyheter Skiver

Conception | State of Deception

Naturlig nok har det knyttet seg en viss spenning til et av Norges mest legendariske progressive metalband sin første fullengder på over tjue år. Det er to år siden forrige smakebit i form av EP’n «My Dark Symphony» som på sett og vis låt Conception, men som i mine ører manglet det lille ekstra.

Conception Sound Factory

Naturlig nok har det knyttet seg en viss spenning til et av Norges mest legendariske progressive metalband sin første fullengder på over tjue år. Det er to år siden forrige smakebit i form av EP’n «My Dark Symphony» som på sett og vis låt Conception, men som i mine ører manglet det lille ekstra. Godt er det da å kunne melde at de endelig har funnet tilbake til vinnerformelen med denne skiva, og at «My Dark Symphony» tydeligvis var en liten oppvarmingsøkt etter det lange avbrekket. Dynamikken i bandet begynner tydeligvis å sitte og det høres. Vel og merke er Roy Khan kanskje bandets naturlige midtpunkt med sin unike stemme, og den har slett ikke falmet. Men gjennom skivas ni spor er det først og fremst et helhetlig band som skinner igjennom. Balansen mellom individuelle ferdigheter og melodiøsitet er hårfin, men de klarer det med bravur. Hør bare på skivas beste spor «Waywardly Broken». En oppvisning i hvordan du kan lage en intrikat progressiv låt som samtidig fester seg til trommehinnene som lim. En aldri så liten gjesteopptreden fra Elize Ryd (Amaranthe) på låta «The Mansion» får vi også. Dessverre skivas minst interessante låt der den vaker i et litt for pompøst og intetsigende landskap som lett kan forveksles med en hengemyr. Bortsett fra et aldri så lite dødpunkt, så er det verdt også å nevne låtene «No Rewind» og «She Dragoon» som både viser spennet og at Khan & Co. fortsatt har litt metal i seg.

Skiva er ganske så variert, men det er liten tvil om at Conception har beveget seg mer i retning av progressiv rock, og mindre grad av metal. Utstrakt bruk av strykere/orkester gir flere av låtene et mykere og annerledes uttrykk. Noe som sannsynligvis vil føre til ulike oppfatninger og meninger om bandet anno 2020. Personlig synes jeg det låter friskt, modig, moderne og voksent. Jeg hadde ikke forventet et nytt «Parallell Minds» eller «In Your Multitude» album. Produksjonsmessig låter dette også fett, og håndspåleggelsen fra lydmann Stefan Glumann (Rammstein, Within Temptation) i miksingen var nok et lurt grep for sluttproduktet. Kort oppsummert et meget sterkt album som viser et vitalt Conception.

5/6 | Pål J.Silihagen

Utgivelsesdato 02.april 2020