Blood Red Saints | Undisputed

Frontiers

Manchesterkvintetten Blood Red Saints er ute med sitt fjerde studioalbum, døpt «Undisputed». Plata er den første siden «Pulse», som kom i 2019, og bandet er nå tilbake til selskapet de fikk sin første kontrakt med; Frontiers. Sjangermessig har ikke mye forandret seg siden sist; de ligger fortsatt trygt forankret i AOR-segmentet. Det starter aldeles strålende med «This Ain´t A Love Song», åpningsriffet er bare til å glise av, og igjen viser bandet at de er i stand til å lage refreng som inviterer til allsang.

Platas første singel, «Heaven In The Headlights» løfter nok noen øyenbryn, vil jeg anta. Bandet har tidligere blitt sammenlignet med AOR-storheter som FM og Winger, men refrenget på singelen er slående likt Journeys «Don´t Stop Believin´». Fengende er det, åkkesom!

Vokalist Pete Godfrey har, med rette, blitt sammenlignet med New Jerseys nest største sønn, Jon Bon Jovi, ved flere anledninger, noe som skinner spesielt fram i «Breathe Again», singel nummer to fra plata. Det må dessuten være lov til å poengtere at det står vesentlig bedre til med pipene til Godfrey enn til herren på andre siden av dammen. Han synger fortsatt strålende, og koringa er glimrende arrangert og gjennomført.

«Karma» er ei låt jeg må trekke fram, for her har bandet virkelig truffet en nerve. Tette unisone riff på gitar og bass er noe jeg er virkelig svak for, og her har det truffet gullåra. Refrenget er catchy, og Revills gitarsolo er glimrende. Det samme gjelder for «Come Alive», der det lukter norsk rock, med et riff Torstein Flakne eller Ronni Le Tekrö lett kunne liret av seg. Nok et effektivt refreng følger, og vi kan krysse av for nok ei go´låt fra de blodrøde.

Skal man trekke for noe, er det det jeg mener er et gjennomgående problem i dagens plateproduksjon; produksjonen er sparsommelig, og bærer tydelig preg av å ha vært gjort i hjemmestudio. Denne skiva er spilt inn hjemme i gitarist Lee Revills studio. (Neil Hibbs takket for seg i 2020.) Det er lite pusterom i lydbildet, og jeg får inntrykk av at kompressor og noise gate er flittig brukt, men jeg roper nok opp feil tre her, for dette er nok et tema vi aldri blir ferdig med. Dessverre.

Blood Red Saints har fortsatt rekka med gode AOR-album, og det skulle ikke forundre meg om plata ligger på topp 5-lista mi for 2021 når vi gjør opp status i desember.

5/6 | Jan Egil Øverkil

Utgivelsesdato 06.august 2021