Mascot Records
I Norge er ikke amerikanske Black Stone Cherry større enn at de kun har spilt på mindre steder som John Dee og Vulkan, men i Storbritannia er situasjonen en helt annen. Der avslutter de festivaler som hovedattraksjoner foran 20 000, og på den britiske turnéen i september 2021 som dokumenteres her, spilte de bl.a. på steder som Barrowlands i Glasgow og O2 Apollo i Manchester, med plass til 2000 til 3500. Og rosinen i pølsa var turnéavslutningen i ærverdige Royal Albert Hall i London. Den konserten kan du nå oppleve på dobbel vinyl eller på to CDer og en Bluray.
Til tross for at dette var en turné som skulle promotere den nyeste skiva «The Human Condition» fra 2020, så spilles kun tre låter fra den, mens over halvparten av låtene er hentet fra de to første skivene. Muligens fordi denne turneen skjedde mot alle odds midt under pandemien, og siden det for de fleste i publikum var første konsert på halvannet år, så ville bandet gi fansen låter som de kjenner og elsker. For det skal Black Stone Cherry ha, de gir absolutt 100 % på scenen for fansen. Spesielt gitarist Ben Wells er fullstendig propell på et nivå som får Angus Young til å fremstå fullstendig komatøs i sammenligning. Trommis John Fred Young er også menneskeliggjøringen av Muppetshows Animal, og dermed særs visuell, men det fører også til at det går litt over stokk og stein underveis. Og så har vi denne smålåtne rednecken i front, med singlet og capsen bak frem – Chris Robertson ser ikke ut som noen rockestjerne, men gud bedre for en rå stemme denne fyren har! Og som vokalist og sologitarist er han uvurderlig for bandet, selv om kanskje Wells er blikkfanget. Black Stone Cherry har alltid fremstilt seg som en tett knyttet familie og har spilt sammen siden tenårene, så det var dermed spenning knyttet til deres nye bassist etter at Jon Lawhon kastet inn håndkleet i fjor. Men Steve Jewell jr ser ut som han har vært i bandet i årevis, og er teknisk sett en bedre bassist enn Lawhon, så musikalsk sett er ikke bandet svekket av sin første besetningsendring noensinne.
Blurayen inneholder hele konserten, den er godt filmet og klarer å fange energien i rommet, men det er forstyrrende å bli avbrutt etter annenhver låt med små innslag fra turnéen, og intervjuer med band, crew og fans. Interessant nok å se en gang, men det hadde vært bedre å samle dette som et eget «Tour Documentary»-valg i startmenyen. Og lyden er heller ikke optimal – trommene er altfor langt frem i miksen, mens gitarene har blitt dyttet bak i lydbildet.
Det soleklare høydepunktet er når Chris Robertson på egen hånd fremfører balladen «Things My Father Said» – kun et par måneder etter at hans egen far døde i en alder av 58 år. Det er ekstremt følelsesladd, og man både ser og hører smerten hans, spesielt i andre vers når han skal synge setningen «One thing I will never forget, is the day that I lost you» – da sprekker han, naturlig nok. I den andre enden av spekteret kan man fint skippe trommesoloen og en litt for uttværet versjon av «Cheaper To Drink Alone».
Liveutgivelsen «Thank You – Livin` Live» fra 2015 er nok fortsatt et hakk hvassere (også den filmet i England!), og jeg tipper at denne blir utgitt først og fremst fordi det var et høydepunkt i bandmedlemmenes liv å få lov til å spille i selveste Royal Albert Hall i selveste London, England – som naturlig nok er en nydelig visuell kulisse for konserten. Men er du fan, er det absolutt verdt å bruke en kveld foran TVen i selskap med Chris, Ben, Steve og John Fred.
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 24. juni 2022