Century Media
Allerede i oktober i fjor kom første singel «Deceiver, Deceiver», og jevt utover dette året har seks av platas elleve spor blitt sluppet som singler. Dermed er det vel lite spennende eller nytt jeg har å by på ved å anmelde skiva. Men en ting er å få låter stykkvis, hvordan låter de samlet? «Handshake With Hell» åpner, og jeg vil kalle de en safe Arch Enemy låt. Dette er vel slik folk flest forventer at en plate fra svenskene, ja jeg kaller de fortsatt det, selv om to av medlemmene kommer fra unaiten. Tøff metal med mye melodi. Det som utmerker seg med denne for meg er partiene hvor Alissa White-Gluz kliner til med renvokal. Det kunne jeg godt tenke meg å høre mer av. Denne følges opp av allerede nevnte «Deceiver, Deceiver» og her blir jeg blåst av banen. Dette er jo tøff punka thrash metal. Ikke ulikt tidlig The Haunted. Tredje låt «In The Eye Of The Storm» er klassisk hard rock anno 1985, riktignok i Arch Enemy drakt, med Alissas growling. Så er vi kommet til platas første ikke-singel, «The Watcher». Denne er i likhet med «Deceiver, Deceiver» veldig thrasha i verset, men her er refrenget veldig melodiøst. Litt over the top for min smak. Da faller låter som «Sunset Over The Empire» og «House of Mirrors» bedre I smak. Melodiøse refreng der også, men litt mer melankoli og dempet.
Nå har vi vært gjennom en god del av platas elleve spor, men jeg vil trekke frem «One Last Time» som et godt eksempel på en enkelt låt som oppsummere skiva. Denne har det rolige, det melankolske, melodiske og velkjente. Jeg synes Arch Enemy alltid har vært et band med kule enkeltlåter, men denne gangen synes jeg plata i sin helhet virkelig sitter, så for meg er dette bandets beste så langt. (Og dessuten har vi intervju med Alissa og Michael i neste nummer. Bli abonnent og få det på utgivelsesdato! Et års abonnement er billigere enn to utepils, men mye sunnere! Fakta faen!)
4,5/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 12.august 2022