Eagle Vision
De kanadiske filmskaperne Sam Dunn og Scot McFayden har allerede underholdt oss med glimrende dokumentarer om Rush og Iron Maiden, for ikke å snakke om Metal Evolution-serien. Forventningene var dermed store til deres nye dokumentar om selveste Alice Cooper. Dette er en ny vinkling – hele filmen består utelukkende av gamle filmsnutter og fotos, gjerne animerte fotos, mens stemmene til Cooper og hans gamle partnere som bassist Dennis Dunaway, manager Shep Gordon og produsent Bob Ezrin loser oss i gjennom historien fra barndom, via dannelsen av bandet, platekontrakten med Frank Zappa, veien oppover og frem til comebacket i 1986. Og det er tydelig at dette er først og fremst en film om personen bak Alice Cooper (vi får masse symbolske klipp fra svart/hvitt-filmen «Dr Jekyll & Mr Hyde»), men veldig overfladisk om musikken og de klassiske skivene.
Det er oppsiktsvekkende at gitaristen fra Alice Cooper-bandet, Michael Bruce, ikke nevnes med ett eneste ord, mens Glen Buxton såvidt streifes innom. Vi får kommentarer fra hans samtidshelter som Iggy Pop og Elton John, fra hans mor og hans kone, og fra hans 80-talls avkom Dee Snider. Hovedfokus er på karrieren frem til solokarrieren startet, deretter er det mest på alkoholismen og kokainkjøret som nesten tok livet av ham på tidlig 80-tall, før det avsluttes når han for første gang går helt nykter på en scene som Alice Cooper, i Detroit i 1986. Dette var en konsert som ble sendt direkte på MTV til hele verden og innledet et nytt kapittel i historien om Alice Cooper – et kapittel som jeg gjerne skulle sett i denne filmen også. Men nei.
4/6 | Geir Amundsen