EagleVision
Det er egentlig et mirakel at Aerosmith fortsatt er oppegående med samtlige fem orginalmedlemmer, 42 år etter debutskiva. Ikke nok med at stoffmisbruket på 70-tallet burde ha sendt hele bandet i en kollektiv tidlig grav, men det siste tiåret har de slitt med kreft, intern krangling, Steven Tyler har ramla av både vannvogna og scenen, han har vært dommer i Idol og gitt ut en countryinspirert sololåt. Ikke lett å si hva som var verst.
Men det er derfor tilsvarende imponerende at de middelaldrende herrene i 2014 er i stand til å toppe plakaten på Download-festivalen i legendariske Donington og levere et forrykende show, som denne DVD/2CD-pakka så effektiv demonstrerer. Lyd og bilde er upåklagelig, og klarer virkelig å fange stemningen i mengden. Aerosmith går hardt ut med «Train Kept A-Rollin’», med en frenetisk Tyler (i høvding-hodepryd) og Joe Perry i front, og publikum er helt med på notene og kauker uoppfordret «All night long!». Begge to holder seg uforskammet godt, til tross for både alderen (hhv 66 og 63 år ved innspilling ) og den tidligere livsstilen. Det samme kan man for så vidt si om bassist Tom Hamilton og trommis Joey Kramer, mens den oversette gitaristen Brad Whitford har sett gammel og sliten ut siden han var 22, så intet nytt der. (Han er faktisk yngstemann i bandet, utrolig nok.)
Etter åpningslåten er det en rekke nyere låter – det vil si materiale fra deres nyktre periode, altså fra «Permanent Vacation» og nyere. Og det er en ren hitparade som publikum lepjer i seg – «Eat The Rich», «Love In An Elevator», «Cryin’» (hvor Tyler gjør en fenomenal vokalprestasjon), «Jaded» (hvor Whitford tar soloen) og full allsang på «Livin’ On The Edge». (Hvis du synes dette blir for mange nye radiohits, bør du muligens heller gå for DVDen «Rock For The Rising Sun» fra 2013, som i mye større grad fokuserer på bandets første tyve år.) Selvsagt kommer det mye 70-tallslåter underveis også, som «Last Child», «Same And Song And Dance» og «Toys In The Attic», men ellers føles dette som et Greatest Hits-sett.
Den eneste låten som føles totalt overflødig, er Joe Perrys solonummer «Freedom Fighter», som også er eneste låt fra deres fortsatt nyeste opus «Music From Another Dimension» fra 2012. Steven Tyler setter seg ved det hvite flygelet ytterst på catwalken og gjør en altfor kort (minuttet lang) soloversjon av «Home Tonight», en oversett perle fra «Rocks», men det var tydeligvis bare ment som en introduksjon for selveste «Dream On» – en låt som sjelden feiler å gi meg gåsehud, ei heller denne gang. Kreftpasienten Tom Hamilton får sine sekunder i rampelyset med en kort funky bassolo før han drar igang den umiskjennelige introen til «Sweet Emotion», og det hele avsluttes med en heidundrende «Mama Kin» som viser at de ikke har mistet så mye av energien som gjorde bandet til et verdensnavn på 70-tallet.
Aerosmith er fortsatt knallbra på scenen. Kryss fingrene for at vi får oppleve dette en gang til på norsk jord mens bandet fortsatt er liv laga!
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 26.februar 2015