Adventure – Eventyrlystne trøndere med massemorderhistorie

Trondheimsbandet Adventure har en historie som strekker seg tilbake til 90-tallet, og har foreløpig fire album på samvittigheten. I 2022 øker mengden med 50%, når de gir ut «Tales Of Belle, Pt. 1 – Across The Ocean» i april, og «Tales Of Belle, Pt. 2» senere i år. Skivene tar for seg den sanne historien om Belle Gunness, en kvinne fra Selbu som utvandret til Chicago i 1881 og ble seriemorder. Dette låter jo unektelig spennende ut, derfor satte vi oss ned sammen med keyboardist og grunnlegger av bandet, Odd-Roar Bakken, og bassist Terje Craig Furunes for å høre hva de har satt seg fore.

Tekst: Jan Egil Øverkil
Foto: Bernt Kulseth

– Adventure er nok for mange et ukjent band. Før vi begir oss ut på historier om seriemordersker, må vi få en innføring i hvem Adventure er.
Odd-Roar: – Jeg har kjent gitarist Terje Flessen siden 80-tallet, og tidlig på 90-tallet begynte vi som smått å spille sammen. Spol frem til 1995, og vi bestemte oss for å begynne innspillinga av vår første plate. Vi gikk inn i Skansen Lydstudio i 1996, og holdt faktisk på med den fram til 1999, og plata kom i 2000. Det ble en møysommelig prosess, for det var bare Terje og jeg, pluss Vebjørn Moen på vokal, men for det meste gjorde vi alt sjøl, Terje og jeg. Det samme skjedde med oppfølgeren. Vi hadde gjort noen livejobber, og begynte på den neste skiva i 2006, og holdt på fram til 2009, da «Beacon Of Light» kom. Da hadde vi med oss Vebjørn Moen igjen på vokal, samt Kristian Resell (Barbed Wire) og Magnus Forsberg på trommer. Da begynte vi å kjenne på det faktum at det var på tide å stable et skikkelig band på beina, og ikke bare plukke folk hist og her til platene. Vi hadde jo gjort noen konserter, blant annet sammen med The Flower Kings og Gallery, men vi begynte å leite etter folk, og da det ble prat om bassist, foreslo Terje deg.
Terje: – Det stemmer. Han fant meg på Facebook høsten 2011.
Odd-Roar: – Jeg hadde studio i kjelleren den gangen, og vi tre begynte å jamme litt sammen den gangen, og etter hvert kom låtene til «Caught In The Web» ramlende. Den kom ut i 2014. Det var ingen fast vokalist den gangen, så Terje (Craig) sang litt, Elen Cath Hopen sang litt, samt Roar Nygård bidro noe, og da begynte vi å ane konturene av et band. Vi hadde med Kristian på trommer igjen, men han hadde ikke tid til å være med 100%, så da endte vi opp med Alf Helge Lund (Lumsk), og plutselig viste det seg at Terje her hadde en nabo som sang veldig bra, nemlig Kjell Myran, og siden 2015 så har det vært oss to, Terje, Elen, Alf Helge og Kjell som har utgjort Adventure. Dermed gikk vi i gang med «New Horizon» som sekstett i 2016.
– Da begynte ballen også å rulle litt fortere, kanskje?
Odd-Roar:
– Den gjorde det, for da fikk vi kontrakt med Apollon Records. På «Beacon Of Light» hadde vi kontrakt med Progress Records i Sverige, men han som hadde det selskapet døde i 2016, så etter det kom vi i kontakt med Apollon.
– Dere har jo nevnt alle skivene deres underveis her nå, og dere har jo mottatt fine kritikker på flere av dem.
Odd-Roar:
– Ja, vi har gjort det. Førsteplata er satt sammen av flere elementer, og jeg anser den plata for nærmest å være et klenodium, for den ble gitt ut på egen hånd, uten et plateselskap i ryggen. Den plata har vi ikke flere eksemplarer av, men det var et russisk plateselskap som kopierte den og ga den ut i Russland, faktisk. Vi sitter jo på mastertapen til plata, og Apollon har sagt at de har lyst til å re-utgi den, men vi får se hva som skjer. Det som er litt snedig når vi tenker på gode kritikker, så har vi fått skryt fra metal-blader for «Beacon Of Light», for eksempel. Vi er kanskje litt cross-over mellom melodisk tungrock og prog, og det er moro. Jeg er jo gamlefar i gruppa, og har vokst opp med proggen, mens de andre er kanskje mer i hardrockens klør. Spesielt Flessen er jo hardrocker på sin hals, så de komposisjonene som har kommet fra oss, har vært progressiv og melankolsk fra meg, og riff-basert tungrock fra ham. Så kommer Craig inn, og Kjell Myran og bidrar veldig mye, så komposisjonene blir annerledes enn de har vært tidligere, men jeg syns det låter friskt og vitalt, så jeg har god tro på de to skivene som kommer nå. De blir litt annerledes enn det «Beacon Of Light» var, for den var ganske tung. De to «Belle»-skivene blir mer varierte.      
Terje: – Vi har faktisk vurdert å spille den inn helt på nytt, med dagens besetning. Spesielt med tanke på at trommene er programmerte på den skiva.
Odd-Roar: – Stein Bratland står for trommeprogrammeringa, mens Flessen spiller bass. Vi står veldig inne for resultatet av plata, men vi får se om vi drister oss til å spille den inn på nytt etter hvert.

– Det er jo mye som skal skje framover nå. Første del av «Tales Of Belle, Pt. 1» er jo ute nå. Når forventer dere at del to kommer?
Terje:
– Coverdesignet til del to kom på mail for bare noen minutter siden, så plata går i trykken om noen dager. Med tempoet vi opplever i trykkerikøa for tida, så rekker vi kanskje julesalget, hehe.
– Hvordan har skriveprosessen vært til disse skivene?
Terje:
– Før har vi alltid jobbet sammen i samme rom, men det har jo ikke vært mulig under nedstengninga, så vi har jobbet for oss selv, eller i beste fall to og to, og sendt filene imellom oss. Trommene ble spilt inn i et gammelt samfunnshus, det rommet hadde veldig fin akustikk. Trommelyden ble veldig fin, og Alf Helge har gjort en veldig fin innsats på plata, både på trommesett og perkusjon. Til tross for at vi har jobbet så mye hver for oss, og lagt lag på lag, så syns jeg vi har klart å beholde mye av dynamikken vi har i samspillet, noe jeg er ganske stolt av. Jeg er tilhenger av å spille inn kompet live, på ‘gammelmåten’.
Odd-Roar: – Det er jeg også. Jeg husker da vi skulle spille på Blæst (En tidligere live-scene i Trondheim), og han kom med Mac-en sin, og jeg stilte med hele riggen min, med orgel og brett i fleng. Snorre sto jo bare og smålo i en krok, hehe.
Terje: – Vi foretrekker at musikken er ‘hånd-spilt’, hehe.

– La oss nå få høre litt om bakgrunnshistorien til platene. Hvorfor Belle Gunness?
Terje:
– Det er en morsom historie, for gutta kom med et lass med låter, med forskjellige uttrykk. Siden jeg har engelsk som morsmål, er det jeg som står for tekstene, og akkurat da følte jeg meg litt idétom, så jeg skrev et innlegg på Facebook der jeg ba om noen idéer til tema, og da var det en kompis av meg, som bor på Hell, som skrev to ord; «Belle Gunness», og dermed var det rett ut på nettet og søke opp. «Kom fra Selbu, antas å ha drept minst 16 personer». Tilfeldighetene skal ha det til at rektoren på skolen der sønnene mine går, er ekspert på Belle Gunness. Han bor 100 meter bortenfor meg, så jeg ringer ham umiddelbart, inviterer meg sjøl over på kaffe, og tar med meg penn og notisbok og rusla bortover. Han har jo hatt radioprogram om det på nærradioen Nea Radio, og ga meg noen CD-er med opptak av programmene, sånn at jeg kunne sitte i ro og fred med historiene, og lagd tekster ut fra det. Den første skiva handler om oppveksten hennes i Selbu, turen over til Chicago, og begynnelsen av livet hennes der, samt de første sakene rundt svindel og antatte første drap. Hun kom fra ufattelig fattige kår, og øynet nok muligheten til å skaffe seg rikdom, så den første plata dreier seg om myter og historier rundt disse elementene. På del to begynner det virkelig å ta av.
– Er det den konkrete historien, eller har du vevd litt rundt det?
Terje:
– Jeg har spunnet litt rundt det, i form av noen fiktive figurer, blant annet noen som betrakter disse hendelsene utenfra. Åpningslåten, singelen «Hell´s Belle» oppsummerer på en måte hele historien, før vi beveger oss tilbake til start, og jobber oss kronologisk gjennom historien. Hun hadde faktisk tilnavnet «Hell´s Belle» i statene. Musikken vil være gjenkjennbar fra våre tidligere utgivelser, med gitarriff og orgels, godt forankret i 70-tallet. Det er elementer fra Focus, Uriah Heep, Golden Earring og Deep Purple har nok alle satt sine spor som høres på disse to skivene, men det er også elementer fra folkemusikk, med mandolin og mandola, fløyte og whistle, og selvfølgelig flerstemt vokal i fleng, ettersom vi er tre sangere i bandet. Vi har også med et damekor på én av låtene, for å få fram skrekk-effekten. De synger atonalt, så det er ikke pent, men det er tøft!

– Dette er jo ganske grandiose greier. Hvordan ser dere for dere dette på en scene?
Odd-Roar:
– Vi vil jo forsøke å få til det etter hvert. Vi har fått noen henvendelser rundt det, men vi har ikke begynt å planlegge noe konkret riktig enda. Vi har jo knapt begynt å øve etter all nedstigninga, og det er jo enda noen måneder til hele historien er ute. Vi har jo reist rundt på forskjellige festivaler tidligere, og har knyttet noen kontakter underveis.
Terje: – Det stemmer. Elen og jeg bidrar jo på Clive Nolans (Arena) nylige ting, og han bidrar faktisk med en rolle på album nummer to for oss. Ellers så har vi også med noen strykere, og faktisk har vi en krangel på selbudialekt inni der også. Skikkelig dramatisk effekt, og en utrolig morsom seanse å spille inn. Det er en ubekreftet historie om at Belle ble gravid med en rik bondesønn mens hun enda bodde i Selbu og het Brynhild Paulsdatter Størsetjare, så vi iscenesatte en krangel mellom dem. Veldig morsomt!
Odd-Roar: – Det har vært et veldig morsomt og interessant prosjekt å jobbe med. Det er helt klart et steg opp fra forrige utgivelse, uten at det var ei dårlig plate, men dette er en historie som er godt kjent, og det er skrevet flere bøker om temaet, og historien i seg sjøl er jo interessant nok, så jeg håper og tror at vi kan få litt bevegelse rundt bandet med disse to platene.
Terje: – Hun er jo Trøndelags verste eksportartikkel, haha!

– Hvor går veien framover? Er dere så produktive at dere allerede har begynt å skrive ny musikk?
Terje:
– Nei, så langt har vi ikke kommet enda. Vi har holdt på ganske lenge med Belle nå, og har ikke begynt å tenke i de baner enda.
Odd-Roar: – Vi føler jo at vi har laget et godt album, og skal nyte den følelse litt også, for det er til neste album jeg kjenner på presset etter å prestere, for som jeg sa mener jeg vi har løfta nivået et hakk opp nå, og da kjenner i hvert fall jeg på et visst forventningspress når neste skive skal skrives.
Terje: – Jeg har jo gått og sysla med tanken på at dette hadde vært morsomt å sette opp som en form for rocke-opera, men da må vi jobbe litt opp mot sponsorer og samarbeidspartnere, for enhver oppsetning koster penger, men det hadde helt klart vært en vanvittig kul ting å få til.

Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2022