Sepultura – Pandemiskapt magi

Vi har sett mange varianter av bandaktiviteter under koronapandemien. Få har gjort like mye ut av seg som Sepultura. Fra april til desember har bandet ukentlig lagd rundt to timer med videoer og lagt ut på nett. Nå er musikken fra serien «Sepulquarta» gitt ut på plate.

Tekst: Ronny Østli
Foto: Marcos Hermes

Jeg ringer gitarist Andreas Kisser hjemme i Sao Paulo og forteller at det er en overskyet dag i Osloområdet, noe som er perfekt siden jeg maler huset. Andreas trumfer med noe jeg fortsatt venter på.

– Jeg har faktisk vaksinert meg. Utover det er det ikke så mye å gjøre her. Man er jo mye hjemme, men heldigvis begynner vi å booke jobber igjen, og en turné er nettopp planlagt. Sakte men sikkert begynner vi å tenke mot normalen igjen, det å ha et tidsskjema som band og legget ut på veien. Så får vi jo se hvordan det går.
– Begynner ting å åpne opp i Brasil?
– Brasil er kaotisk. Da pandemien brøt ut ble det aldri laget noen nasjonal plan eller retningslinjer. Vi har muligens verdens verste president. I hvert fall den verste i vårt lands historie. Han er en fornekter av alt mulig, og man føler ofte det går tilbake i tid og ikke fremover her. Det er tragisk å ha tidenes verste president akkurat i denne situasjonen. Vi har slitt med at vaksineringen har kommet sent i gang, og det ikke har vært doser tilgjengelig. Men nå ser ting ut til å være på glid. I hvert fall i min stat. Der har man blitt inndelt etter alder. I løpet av året skal alle være vaksinert, men dette skyldes jo at det hele har vært opp til politikerne i hver stat, fremfor at det finnes en nasjonal plan. Derrick (Green, vokal) bor i Los Angeles, mens vi andre har flyttet tilbake til Brasil. Vi har jo studio og øvingslokale her, så vi får tross alt jobbet litt sammen oppi det hele.

– Men du Andreas, jeg ringer jo deg for å høre litt om «Sepulquarta» (som anmeldes her!). Vi har sett mange spennende karantenestunts fra band, men dette her er da særdeles omfattende.
– «Quadra» ble jo sluppet i februar i fjor og allerede i mars skulle vi på turné i USA før festivalsesongen satte i gang. Plutselig blir alt dette avlyst og du må prøve å finne på noe. Vi hadde jo konseptet rundt «Quadra», som tallene og geometri, og plata er jo også delt inn i fire. Så ut fra dette konseptet kom det hele ganske naturlig. Quarta som i onsdag, altså den fjerde dagen i uka, klokka fire på ettermiddagen og fire forskjellige deler. Vi har introen, Q&A, livedelen og til slutt historiefortellingen. Dette var grunnidéen, men det tok jo av. Fans fra hele verden tok del i spørsmålsrunden, vi hadde malere, journalister, skatere, musikere og psykisk helsepersonell som noen av gjestene våre, så dette gikk jo langt forbi å være bare et heavy metal evenement. Vi tok opp temaer som utrydding av urfolket og viktige samfunnsproblemer. Det var jo aldri tanken at det skulle bli en plate ut av det. Vi tenke jo bare å gjøre noen episoder, som startet i april. Årets fjerde måned for øvrig, haha, men som endte med å vare ut året. Ting ballet på seg, og det endte jo med riktig så spennende ting hver onsdag. Dette skapte liv rundt bandet, og det hjalp oss å holde fokus på plata ved å snakke om den, spille noen av låtene fra den sammen med en del eldre materiale. På tampen av året innså vi at vi hadde enormt med musikk. Det var ikke studio, men heller ikke live, men noe veldig unikt som pandemien faktisk skapte. Alle sitter i hvert sitt hjem med hvert sitt studio og det blir mikset sammen til fete videoer. Og vi hadde jo ikke hatt sjans til å samle så mange gjester i en normal situasjon. Og dette er så der og da at det heller aldri kan gjenskapes, så dette endte opp som et fantastisk album uten å være ment som et album, hehe.

Alt dette ligger ute på Sepulturas hjemmeside og på deres kanal på Youtube. For å utdype innholdet så starter det med en intro fra et av medlemmene hvor de forteller litt om dagsorden. Så er det åpent for publikum og sende inn spørsmål. Denne interaktiviteten er enten med et av medlemmene, alene eller med en gjest. Så er det en livedel hvor enten bandet alene, eller med en gjest fremfører en låt. Noen av disse kommer vi tilbake til. Uansett sitter alle i hvert sitt hjem og spiller og det hele mikses sammen. Jeg tenker at dette må jo ha krevd mye planlegging.

– Joda, men det var en lærerik prosess. Og alle som deltok var glad for at de var med og det hele gikk egentlig ganske knirkefritt. De store problemene uteble heldigvis. Alle var supergira og la sjel i deltagelsen. Det ble så mye materiale at noe dessverre ikke fikk plass på plata. Det ble jo enorme mengder. Til og med coveret skiller seg fra ting vi har gjort tidligere. Det er gjort av Eduardo Recife, som kommer fra samme by som oss, Belo Horizonte. Jeg fortalte ham om konseptet, å skape noe nytt når alt stopper opp, som en tragedie, og jeg synes han kom opp med akkurat det. Så jeg synes vi på en måte fant opp å være bandet på nytt. Måten vi henvender oss til folket på. Jeg har aldri vært noe særlig på interaktivitet og internett. Og jeg kan mye mer om teknologi nå enn før pandemien. Og jeg har heller aldri vært i kontakt med folk fra så store deler av verden før.
– Ja, for ved å sitte hjemme og lage videoer og svare på spørsmål fra fansen så deler dere jo plutselig mye privat.
– Jo, men vi har våre begrensninger. Vi vet hva vi bør snakke om, hvor vi setter strek og hva som bør kommenteres. Vi har aldri hatt en pressekonferanse eller åpen mikrofon med restriksjoner. Folk må gjerne spørre oss om hva de vil. Man har sine opp- og nedturer, tidligere partnere, management og plateselskaper. Alt dette er en del av historien og ikke noe vi trenger å skjule. Samtidig er det ting vi ikke trenger å snakke om eller har behov for å dele. Livet er mer enn to timer hver onsdag, hehe. Jeg har ikke Facebook, men har Instagram og Twitter. Jeg kan snakke om fotball, litt om familien eller viktige hendelser, men i begrenset omfang. Jeg har ikke behov for å dele hva jeg spiser til enhver tid eller hvor langt jeg har løpt.

– For min del er musikken absolutt mer interessant enn hva medlemmene spiser. På deres nyeste singel, «Mask», med Devin Townsend, så kliner jo han til med en helt ny gitarsolo i begynnelsen av låten.
– Nettopp. Og det er jo akkurat slike muligheter som bød seg med Sepulquarta. Hvorfor skal jeg ringe en musiker av Devin Townsends kaliber og be han kopiere originalen? Det ville jo vært helt latterlig. Her hadde vi en gyllen mulighet til å få hans uttrykk gjennom både gitar og vokal. Han mikset også låten, så den har en annerledes miks enn resten. Musikerne hadde frihet til å gjøre dette og jeg ga bort solopartiene i låtene så jeg kunne få høre deres måte å uttrykke disse partiene på. Det er jo dette som gjør plata så unik. Se på «Ratamahatta», her har vi tre trommeslagere som spiller samtidig. Du får det brasilianske groovet samtidig som det er rock. Helt ubetalelig. Samtidig et veldig interessant scenario, det å spille inn og mikse tre forskjellige trommeslagere samtidig. Det krevde litt innsats! Jeg har gjort all miksing selv. Jeg ville at det skulle være litt hjemmesnekret, bevise at man kan gjøre sånt uten dyre studioer. Jeg har Protool og kan det grunnleggende, men jeg fikk det til. For plata måtte det jo remixes. Devin gjorde sin låt og resten er gjort av Corado Ruther her i Brasil, som har jobbet med Sepultura tidligere. Og det var veldig gøy å lære nye aspekter ved musikk på denne måten. Man blir mer kreativ med begrensninger. Jeg kaller det MacGyver effekten. Du har noen få elementer tilgjengelig, men det må fungere.

– Jeg vil gjerne trekke frem «Territory» med Dave Ellefson og «Inner Self» med Phil Rind som favoritter. Disse supplerer bassist Paulo Xisto Pinto, og to bassister låter virkelig massivt.
– Ja fy faen, det gjør det. Og akkurat det er også en mulighet vi hadde her ved å legge til et ekstra element. Disse kjente jo låtene så godt også, så det var virkelig gøy.
– Og jeg får gåsehud når jeg ser Phil Campbell spiller «Orgasmatron».
– Mange tror jo dette er en Sepultura-låt, men den er nesten vår, hehe. Vi har turnert mye med Motörhead og Phil er en god venn. Jeg får også gåsehud når jeg hører denne, fordi allerede på første tone hører du hans signatur. Og det å ha den signaturen på sin egen plate er ubeskrivelig. Man må huske på at Motörhead alltid har vært en av Sepulturas store inspirasjoner.
– Valgte artistene låtene selv, eller plukket dere de ut?
– Det var litt både og. Fred Leclercq (Kreator, Dragonforce, Sinsaenum) klagde en gang backstage over at vi aldri spilte «Slaves Of Pain» siden han virkelig elsker den låta. Så vi spøkte med det at hvis du er i nærheten en gang vi spiller, skal vi ha låta innøvd og du skal komme på scenen og jamme med oss. Og med Sepulquarta så vi en mulighet til å gjøre nettopp dette. Trivium har jo spilt inn «Slaves New World» så det ville være interessant å høre Matt Heafy gjøre den med oss, så det var vårt forslag. Alle låter har sin historie, så det var ingen spesifikke vi mente måtte med. Intensjonen var bare så enkel at hver onsdag er en ny onsdag.

– Som en metalnerd falt jeg virkelig for historiene fra bandets karriere. Som når Paulo forteller om «Beneath The Remains» og at det originale motivet på skiva endte opp på Obituarys «Cause Of Death» Jeg skjønner dere var sure da, men synes dere fortsatt dette er trist? Jeg mener, motivet på «Beneath The Remains» er jo blitt en klassiker.
– Vi var aldri sure, vi var fly forbanna. Vi fant det respektløst, for dette var et maleri av Michael Whelan som Max (Cavalera, tidligere gitarist/vokalist) kom over. Dette var plateselskapets avgjørelse og vi syntes det var hårreisende at de kunne gjøre noe sånt med noe som ikke var deres. Men på den annen side er jeg jo glad det endte sånn for jeg digger jo motivet på «Beneath The Remains». Ting ble som det ble, Obituary endte opp med maleriet og vi lagde aldri noe rabalder ut av det. Roadrunner syntes ikke dette passet «Beneath The Remains» og sammen med Michael Whelan ble det laget fem eller seks utkast vi kunne jobbe med. Logoen ble endret, og den bruker vi jo fortsatt, så i det store og hele var det sikkert ikke noe feil med hendelsen. Vi fikk jo masse ekstra, men på plater som «Arise» «Chaos A.D.» og «Roots» ble coverne laget for oss i samarbeid med Michael, og ikke hentet fra en bok eller noe annet, så det ble et veldig fint samarbeid. Og jeg synes alle de omslagene er nydelige den dag i dag.

Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2021