Revertigo – ringrever med blanke ark

En konstellasjon med vokalisten fra doom-metallerne Candlemass og gitaristen og låtskriveren fra melodicrockerne Treat høres kanskje merkelig ut på papiret, men hør på debutskiva til Revertigo, og du vil innse at dette funker faktisk helt briljant. Anders Wikström ga oss detaljene og bakgrunnshistorien, og en oppdatering på Treat.

Tekst: Geir Amundsen
Foto: Henrik Stenberg

– Hvordan oppsto egentlig dette nye duoprosjektet?
– Jeg og Mats (Leven, vokal) har vært nære venner helt siden han sang i Treat på begynnelsen av 90-tallet. Vi har også jobbet sammen med noen små uformelle gigs her og der, og skrevet en del låter sammen for andre artister, men det er mer i popsjangeren.
– Og jeg ser han har en del credits på Treats «Coup De Grace»-skive fra 2010?
– Ja, han hjalp meg med tekstene på 5-6 låter der, riktig! Og for et par år siden ble vi enige om at vi snart måtte ta oss tid til å gjøre et prosjekt sammen, fordi vi hadde lyst og fordi vi er kompiser som omgås mye privat. Det er ikke fordi vi vil gjøre noe karriere ut av dette, men vi ville samle våre kreative krefter. Siden vi var i Treat sammen (i 1991-93) har vi aldri hatt tid til overs samtidig. Men i 2016 sammenlignet vi kalenderne våre og satte av tid til å få satt i gang, og gjorde en demo på tre låter.
– Og hvilke tre låter var det?
– Det var «Break Away», «Symphony of Fallen Angels» og «Joan of Arc». Jeg påtok meg å høre med (Treats plateselskap) Frontiers om de kunne være interesserte i å gi ut dette, og de slo til uten å nøle – dette hadde de tro på! Mats er mye bortreist, i tillegg til Candlemass er han også vokalist i Trans Siberian Orchestra, som er massive i USA og som turnerer der i 2-3 måneder hver høst, så vi fikk jobbe sammen med å skrive de resterende låtene til skiva når han var hjemme i Sverige. Det var vel først sommeren 2017 at låtene var ferdige og vi kunne begynne å spille inn.
– Dere to har gjort nesten alt selv?
– Ja, vi har benyttet oss av en kompis som heter Thomas Broman som spiller trommer. Fantastisk trommis som har spilt med alt og alle, som Glenn Hughes, Michael Schenker, Electric Boys, John Norum og Humanimal. Men bortsett fra ham er ikke Revertigo et band, det er bare meg og Mats som spiller alle instrumenter. Vi deler på å spille både gitar, bass og keyboards. Prosjektet er jo fortsatt i startfasen, så får vi se hva det fører til.
– Så Revertigo er ikke et engangs studioprosjekt som dere har avsluttet nå som skiva er ute? Blir det promotering med konserter, eller en hel turné?
– Det er ikke et engangsprosjekt! Det kommer en fortsettelse, men hva den består av, vet jeg ikke helt ennå. Vi kommer ikke til å slutte å jobbe sammen, og vi tar det gjerne til en scene også. Det avhenger så klart av hvordan det tas imot av kritikere og fans, men hvis folk liker det, så tar vi gjerne imot tilbud om konserter! Men det er også et tidsspørsmål – Mats synger i Candlemass, og jeg jobber med den nye Treat-skiva nå, men vi har en god og positiv følelse ovenfor Revertigo.
– For mange vil nok en kombinasjon av Candlemass og Treat virke lettere absurd?
– Ja, på papiret er det jo det. Men Mats kommer ikke fra Candlemass i utgangspunktet – han sang jo i Treat på 90-tallet lenge før han begynte i Candlemass for 4-5 år siden. Den Mats som jeg kjenner, har mange andre inspirasjonskilder, mer i tråd med den melodiske rocken som jeg assosieres med. Han sang jo blant annet med Yngwie Malmsteen i et par år.
– På den siste bra Malmsteen-skiva, ja, «Facing The Animal».
– Ja, riktig! Så vi har mange felles inspirasjonskilder, og det var kanskje disse vi ville utforske sammen, selv om vi fremover nok kommer til å eksperimentere mer. Vi trenger ikke å forholde oss til et forventet lydbilde.
– Som du for eksempel har med Treat? Revertigo låter et par hakk hvassere, hardere og mer moderne enn Treat?
– Ja, det kan du si – Treat har sitt sound som nærmest er vårt kjennemerke. Vi ønsker ikke å gå bakover med Treat heller, som du vil oppdage når nye skiva kommer. Men Mats har jo sin måte å synge på, og det farger jo ganske sterkt hvordan det låter til slutt. Han har også skrevet størsteparten av tekstene på denne skiva, og det setter jo hans preg på dette. Sånn skal det være – dette skal jo ikke låte som Treat! Og det håper jeg folk innser – vi stiller med blanke ark her, med et nytt bandnavn. Vi gjør dette for musikkens del, og har ikke kalkulert med å flyte på ryktet til Treat og Candlemass. Folk må ta det for hva det er.

Hva legger du i bandnavnet Revertigo?
– Det er et amerikansk slanguttrykk for følelsen man får når man treffer igjen en gammel kompis man ikke har sett på mange år, og oppdager at personkjemien fortsatt er akkurat som man husker. Man sitter og mimrer om hvor mye moro man hadde sammen, og flyttes tilbake til det punktet i sitt liv. Begge vet nøyaktig hva som menes uten at man må forklare i detalj. Og i mitt og Mats tilfelle ble det ganske innlysende. Vi refererer til det samme når vi lager musikk sammen. Bandnavnet er også såpass vidtspennende at det kan utelukker ikke noen musikksjanger.
– Finnes det en låt på denne skiva som du er spesielt fornøyd med?
– Vanskelig å si om en skive som enda ikke er utgitt, og jeg er mer opptatt av å lage et bra album enn en bra singel. Men jeg liker «False Flag» fordi den har mange musikalske fasetter i en og samme låt, så den er spesiell for meg. Så har vi de mer annerledes låtene – jeg elsker «Sailing Stones» som antagelig kommer til å bli neste singel. Og «The Cause» som er første singel fordi den er ganske representativ for skiva som sin helhet – ikke fordi den er mest kommersiell og egnet for radio, slik tenker vi ikke. Og jeg liker «Unobtainium»…
…som har en ganske fantastisk gitarlyd på introen!
– Haha, ja, den er det faktisk Mats som har gjort. Og det er faktisk en ukulele som er blandet med en gitar. Det er jo et instrument som ikke brukes for ofte innen rocken!

– Du nevnte at du jobber med den kommende skiva til Treat. Hvordan ligger dere an der?
– Joda, vi kommer til å slippe en singel i mai, regner jeg med. Vi jobber intenst i studio, alle låtene er ferdigskrevet, og vi fortsetter innspillingen i neste uke (midten av januar 2018). Vi skal være ferdige i mars, og så slippes den til sommeren, antar jeg. («Tunguska» kom i september 2018 – anmeldelse her!)
Dere brukte seks år fra «Coup de Grace» og til «Ghost of Graceland», som kom i 2016 – og nå kommer neste allerede etter to år!? Hva skjer?
– Og attpåtil ga vi ut en liveskive og DVD i 2017! Men vi har bestemt oss for å øke tempoet, det er ingen grunn til at det skal gå seks år mellom hver ny skive fra Treat. Vi har hatt det så gøy med turnering og konserter, stemninga i bandet er så god at det har gitt oss en ny energi, og det er en fornøyelse å jobbe sammen. Da er det ingen grunn til å sette på bremsen.
– Godt å høre – «Ghost Of Graceland» var blant mine Topp 10 for 2016!
– I såfall kommer du til å elske denne og, jeg kan nesten love at den blir enda bedre!
– I år konkurrerer du nesten med deg selv, med nye skiver med to band.
– Det blir ikke et problem, folk konsumerer musikk ganske fort i dag, og Revertigo er et prosjekt som har blitt et lite hjertebarn for meg og Mats, selv om han også er travel med Candlemass i år. Vi klemmer inn så mye vi kan, men om det blir konserter med Revertigo får vi ta stilling til når vi får en konkret forespørsel.

Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2018

, ,