Magnetic Eye
Zakk Wylde presenterte oss forleden for en dårlig idé, og nå er verket ferdig. Med “Vertigo” byr Wylde på sin egen (for)tolkning av Black Sabbaths udødelige debut, i voldsom, men faktisk ikke helt håpløs utgave. Å være brutalistisk er Wyldes musikalske identitet, men denne gang har han ikke latt det overstyre. På “Black Sabbath” fremstår han saklig helt frem til den avrundende gitarsoloen. Det samme kan sies om “The Wizzard” og “Behind The Wall Of Sleep”. Verre er det med “Wicked World”. Her hører man det man fryktet da Wylde presenterte idéen; hylende gitartoner, tonnevis med adrenalin og mangel på ro gjør at låten mister nyanse og dermed autoritet. Med det sagt så er det først og fremst på låtenes soli at mannen gjør i buksa. Wylde skal ha ros for å respektere Iommi-riffene med det nevnte unntak.
3,5/6 | Bjørn David Dolmen
Utgivelsesdato 04.september 2020