Torsdag 05.juni 2014
Dette er tredje gang Yes spiller i Oslo i løpet av de siste fem årene. Sist gang, for ganske nøyaktig to og et halvt år siden, var lokalet det samme, men vokalisten en annen. De som var til stede på konserten på tampen av 2011 husker sannsynligvis at daværende vokalist Benoit David slet veldig med stemmen. David fikk i etterkant konstatert virus på stemmebåndet, de påfølgende konsertene ble avlyst, og canadieren var ikke lenge etterpå nr. 326 i rekken av musikere med en fortid i Yes.
Oslo-konserten er siste kveld på en lengre turné hvor bandet fremfører ikke ett, ikke to, men TRE komplette album hver kveld. Til tross for at det øyeblikkelig er klart for et nytt studioalbum fra Yes, er de tre klassiske albumene «Close To The Edge» (‘72), «Going For The One» (‘77) og “The Yes Album” (‘71) som presenteres foran et godt oppfylt Sentrum Scene. Det er dermed lite å klage på når det gjelder låtutvalg. Jeg tipper at om lag to tredjedeler av låtene ville havnet høyt på lista hvis den gjennomsnittlige Yes-fan skulle rangere bandets katalog.
Det er heller ikke mye å trekke for når fremførelsen skal bedømmes. Nykommer bak mikrofonen, Jon Davison, med en fortid i Glass Hammer, fikser vokalen som ble udødeliggjort av navnebror Anderson førti år tidligere. Da er det ikke så farlig at han ikke innehar den sterkeste og mest autoritære scenepersonligheten. Davison blir rett og slett litt «usynlig» på scenen, plassert mellom Steve Howe og Chris Squire. De to sistnevnte herrer er på mange måter kveldens stjerner. Howes særpregede gitarspill er fortsatt en nytelse å høre på, mens bassist Squire innehar rollen som sjefsbassist. Det er lite som er så prog som en bassgitar med tre halser!
Geoff Downes gjør ikke mer ut av seg en nødvendig, ser nærmest ut som han kjeder seg, og står under deler av konserten med ryggen mot publikum. I mine øyne og ører er det trommis Alan White som trekker helhetsinntrykket noe ned. Spillingen hans fremstår som uinspirert og med lite kraft. Men; dette blir småpirk. Det er vanskelig å ikke smile når Yes serverer godbiter som «Close To The Edge», «Siberian Khatru» og «Awaken».
Alt i alt: en fin-fin kveld med gamle menn både på og foran scenen, og en konsert flere hakk foran 2011-konserten. 4,5/6
Tekst: Terje Nygård
Foto: Geir Amundsen