Rhino
Det er svært få band innen bluesy hardrock jeg setter høyere enn Whitesnake opp til «Slide it in», men uten Marsden/Moody/Murray/Paice/Lord i ryggen forsvant både bluesen og det meste av banddynamikken for Coverdale (selv om jo «1987» unektelig er ei fortreffelig puddelheavyskive). Siste femten år har jeg også gått max midtveis, lett hoderystende fra de fire-fem gangene bandets opptredener har krysset min vei. Det er da med en viss ambivalent og skeptisk forventning jeg tar imot denne superdeluxe-5cd/DVD-boksen med utelukkende akustisk materiale – og opplevelsen spriker i grunnen litt i alle retninger.
Første disk byr på love songs i studio, og det eneste som potensielt kunne ha vært råkkenråll ved dette måtte ha vært å kveles av eget spy etter innsovning. Disk 2-4 varter opp med live-versjoner av både nyere og klassiske greier fra forskjellige steder, tider og lydkvaliteter, og det er påfallende hvor mye bedre The Cov synger med bedre kontroll over lydbilde og tydelig lavere skuldre enn hva tilfelle har vært med fullt band og trøkk (sa noen ‘hørselsskade’…? Hæh…?), og ganske så mye av dette er svært så godt levert og smakfullt arrangert. Hemskoen trykker i grunnen hardest rundt låtvalget, som sedvanen tro glatt ignorerer den tida bandet virkelig var bra, dog med gledelig unntak for en liten håndfull versjoner av herlige «Ain’t Gonna Cry No More» samt «Ain’t No Love..» og faktisk også «Mistreated» og «Shake My Tree». Utover dette blir det litt en smakssak om man foretrekker versjonene med Vandenberg eller Aldrich.
Mest interessant, om enn ikke gjennomgående bra, er i grunnen disk 5, som vies uutgitte demoidéer. Selv om det er mest kråkesølv blant de 25 kuttene, finner man noe her og der som bevitner at låtskrivinga til Cov ikke er i total forvitring (hvilke får du høre igjennom hele sjøl for å finne ut – det måtte jeg). DVDen viser det meste fra live-diskene i audiovisuell tapning, for den som foretrekker dette og er i seg selv fin nok. Sleng på et par videoer og litt blabla med Cov og Van, så er du i mål. Joda, masse bra stoff for blodfansen her, men det er forstemmende å tenke på hva denne boksen kunne ha vært med en litt større materialbalanse, karrieremessig sett – jeg tror neppe jeg sjøl hadde betalt en bitteliten tusenlapp for denne, selv om ‘normalutgaven’, bestående av disk 1 av denne, isolert sett er bortimot verdiløs.
4/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 19.oktober 2018