Frontiers
Å kalle West Bound en supergruppe er å overdrive, men besetningen består av semi-kjente karer som Chas West (Lynch Mob, Bonham m.fl) og Roy Z som de fleste kanskje kjenner fra samarbeidet med blant annet Rob Halford og Bruce Dickinson ikke minst som produsent for Judas Priest. Denne skiva er også produsert av Roy Z som definitivt har heavy metal i blodet, og det setter heldigvis litt preg og fart på sakene. Det låter til tider ganske så metal selv om utgangspunktet er melodiøs hard rock. Foruten Roy Z som også trakterer øksa på denne skiva så har vi også en gitarist av den gamle skolen i Jimmy Burkard som har begge beina planta i 80-tallet og hvem ropte “1987”? Albumet spriker noe voldsomt og det er nesten en paranoid reise vi blir tatt med på. Til tider høres det ut som to forskjellige band har spilt inn denne skiva, og det er tydelig at det har vært mange involverte på låtskriversiden, deriblant Brian Tichy som infiltrerer med litt Whitesnake. Og som om ikke det var nok spiller trommeslageren fra nu metal bandet Puddle of Mudd også på skiva. Men det funker.
Det veksler fra fete rocke-låter med et snev av små hissige metal gitarer til et par svette ballader som kan få deg til å krympe sammen i forlegenhet. Heldigvis dominerer de gode låtene og spesielt låta “Keeper of the Flame” som byr på en intro i beste John Sykes stil. I tillegg er det også en god dose Led Zeppelin og klassisk rock å spore her. Som du sikkert har skjønt er det ikke mye oppfinnsomhet bak og i dette prosjektet, men det er noe med å kalle en spade for en spade, og dette er ukomplisert melodiøs hard rock som vil gå rett hjem hos de fleste som liker Whitesnake og lignende. Stor variasjon og bredde på godt og vondt er det også. Chas West synger riktignok ikke helt som Coverdale, men har en klassisk hard rock stemme som er lett å like. Kort oppsummert et godt stykke håndtverk hvis vi ser bort i fra vederstyggelighetene “Roll the Bones” og “Turn to You” som lukter våte ullsokker..
4/6 | Pål J Silihagen