Napalm
For undertegnede har W.A.S.P. blitt et slags AC/DC, Motör head eller Slayer. Blackie Lawless har funnet sin formel, og de kvalitative nyanseforskjellene fra album til album handler i disse dager mer om hvordan ting blir gjort enn om hva de faktisk gjør. Det er vanskelig å skille de siste W.A.S.P.-platene fra hverandre ved hjelp av etablerte analytiske begreper. Allikevel er jeg litt skuffet over «Golgatha». Det svingte bedre av forgjengerens produksjon, refrengene løftet låtene høyere og Lawless hadde mer saft i stemmen. Utover det klinger det nøyaktig som forventet, noe som betyr at lite har hendt siden sist. Det alle må forstå er at W.A.S.P. fortsatt er et steikandes bra band som skal tas på alvor. «Golgatha» vitner om det, men muligens er dette bandets mest monotone utgivelse på flere år.
4/6 | Bjørn David Dolmen
Utgivelsesdato 2. oktober 2015