Century Media
Pandemien gjorde selvfølgelig at også Voivod måtte jobbe annerledes. Det ble et par livestreaminger hvor lydmannen skrudde en klar og tydelig gitarlyd, som likevel er krisp. Denne ble med i studioet da “Synchro Anarchy” skulle spilles inn. Jeg liker denne lyden veldig godt, men samtidig er den med å bidra til at canadierne låter mer rocka og mindre brutalt. Selvsagt i sammenheng med at låtene i mindre grad er kjappe. Gutta rakk heller aldri å øve inn materialet, og måtte skrive i studioet. Dette i seg selv gjør at skiva kan virke noe mer frisk og spontan, men samtidig noe enklere og mindre eksperimentell. Her får man et klassisk rockeband med gitar, trommer, bass og vokal.
Første singel «Paranormalium» åpner ballet, og jeg sliter litt med å ta av til denne. Den er grei, men jeg synes den er litt sidrumpa. Tittelkuttet følger på og her koser jeg meg mer. Her er Voivod i mer kjent stil, snodige chorder og en rytme hvor det sekstende slaget kuttes. Neste singel «Planet Eaters» er også litt mer i denne gata. Dette er en låt jeg også liker godt. Som sagt liker jeg gitarlyden, men jeg må innrømme jeg savner enda litt mer tynge og guffe. Og det er nok mye lyden, selv om den er kul, og ikke låtenes skyld. «Sleeves Off» er en raring av en rocker som i skrivende stund er min favoritt. Denne har den herlige kombinasjonen av psykedelia som også er catchy. Neste spor «Holographic Thinking» er også en favoritt, og kan på mange måter få samme beskrivelse som forrige spor. Jeg vil også trekke frem siste sporet «Memory Failure», som jeg også liker godt, og den får meg til å tenke på «Nothingface», og det er nok kanskje en grei referanse for hele plata.
«Synchro Anarchy» er for all del en bra skive, men jeg kunne tenke meg noen flere kjappere spor, og gjerne litt mer brutalitet. (Intervju med Voivod i neste nummer av NRM, ute i slutten av februar. Abonner her!)
4/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 11.februar 2022