Voices Of Wonder
Dyktighet og erfaring borger ofte for gode sluttprodukter, og det er så visst ganske snertne saker det her bys på. Ganske så tung og mollorientert poprock, med godt trykk på det siste, samtidig som iørefallenhet og radioappell stadig ligger og lurer i bånn. Jeg griper meg tidvis i å rette tankene mot et rockprega No Doubt, kanskje mest grunnet Kristin Evjenths rike og sjelfulle stemme, og hun utviser et stort spekter med full kontroll i alle fasetter. Bandet sitter tett som ei froskerompe, og dette er så dyktige folk at de kan fremme låtenes beste uten å måtte vise fram navlen sin i tide og utide, samtidig som det ikke levnes noen tvil om de enkeltes nivåer. Jeg falt ikke helt for åpningskuttet ”Dear Me”, som framstår litt både tonalt ’selvfølgelig’ og litt rytmisk anmasende, men bakenfor denne åpner det seg en flott rekke av gode og gjennomførte låter med luft, substans og fin både variasjon og dynamikk, uten at det egentlig er noen som stikker seg voldsomt fram – med unntak av den rykende rocker’n ”Dirty Work”, som toppes med gjestevokal fra selveste Bjørn Müller. Joda, høyst trivelige saker fra Venus Flycatchers, uten at musikkhistoria på noen måte omskrives – og det var nok heller strengt tatt aldri meninga.
4,5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 05.mars 2021